Observert som vegetasjonsmerke i skråfoto tatt av Per Håvaldsen i 1976. Georeferert og gitt kartfesting i forbindelse med arkeologisk registrering for gang- og sykkelvei langs Kjellbergveien i 2008. Innvilget dispensasjon, og undersøkt i av KHM i 2009, sannsynligvis struktur nr. 1002. Et område på om lag 9 kvadratmeter i strukturens sørøstre del er fjernet gjennom utgravningen, mens det øvrige trolig fortsatt ligger bevart i pløyelaget.
Fyllet i strukturen beskrives som mørk grå, sandig leire med innslag av brunere masser. Langs den søndre kanten av grøften har fyllmassen hele veien også innslag av rød farge. Inneholder også småstein ca 1-2 cm d. Dybden av grøften varierer fra 18 til 27 cm, og den er 140-280 cm bred. Fin, hardt pakket masse.
Hulvei som fortsatt er i bruk, og derav noe forstyrret av kjøring med moderne kjøretøy. det er satt opp bom i nederste del av veien, og den blir ikke lenger utsatt for slik forstyrrelse. I det tydeligste partiet er veifarey 130 cm bredt, uthulingen av veien er 140 cm dyp, og den kan følges i nærmere 80 m.
Registrert som vegetasjonsmerke synlig på skråfoto tatt av Per Håvaldsen i 1976. Georerferert av Vestfold fylkeskommune i 2008, trolig med noe unøyaktighet pga sterkt skrå vinkel i foto. Innvilget dispensasjon og gravet ut av KHM i 2008, trolig som struktur nr. 1003. Strukturen er i rapport fra KHM tolket å være den sammen som struktur 1002. Dette er trolig ikke riktig. 1002 representerer trolig en flik av enkeltminne 4.
Fyllmassen likner den i enkeltminne 4, men med mørkere grå farge.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er registrert i fleire omganger. Både i 1997 og 1999. Det ble funnet bosetningsspor i området, blant anna rester etter fleire førhistorisk hus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Store deler av det avtorvede området bærer preg av inngrep fra nyere tid. Dette gjelder både sjakt A og B i en lengde på omlag 30m. Kokegropene som er funnet er relativt typiske for det som er vanlig på/nær gårdsboplassområde fra eldre jernalder, periodene romersk jernalder/folkevandringstid. Flere av stolpehullene er av en størrelse som tilsier at eventuelle hus også er fra denne perioden. Antakeligvis er de mest markerte av bosetningssporene fra tidsrommet ca. 200-600 e. Kr. Den store avlange strukturen i sjakt B er ut fra stratigrafiske forhold yngre enn dette. Plasseringen i planet med delvise gjennomskjæringer av ulike strukturer tilsier at det er "flere faser" i området. Et par av kokegropene i sjakt A er klart yngre enn stolpehull i samme sjakta. Det er også mulig at dette er tilfelle innenfor sjakt B. Funn av ett keramikkskår i toppen av et av stolpehullene i sjakt A og i ildsted i sjakt B støtter en datering til eldre jernalder. I toppen av et par av strukturene er det også funnet små slaggklumper/jernbiter på 2-3cm. Dette viser også at strukturene antageligvis er fra jernalderen.
Her er funnet 10 strukturer (en av nyere dato?). I tillegg til disse strukturene er det påvist noen litt mer spredt. De aller fleste strukturene er trolig bunnlaget i kokegroper eller ildsteder. Et par av dem kan være stolpehull. Strukturer med skjørbrent stein og trekull er tolket som kokegroper. I de tilfellene der fyllmassen består av en del reint trekull, men inneholder relativt lite stein, er strukturene hovedsaklig tolket som ildsteder. De minste strukturene med lite eller ingenting av skjørbrent stein er hovedsaklig tolket som ildsteder eller stolpehull. Mengden med trekull har her betydning for tolkningen. En av strukturene inneholder relativt mye skjørbrent stein, men svært lite trekull. Dette kan være ei kokegrop der steinene er varmet opp et annet sted enn i gropa (eksempler på slike strukturer kjent fra Tornes, Fræna kommune og Aure i Sykkylven). Undergrunnen rundt strukturene er for det meste litt grusholdig mens den enkelte steder er litt steinete. I noen tilfeller kan det derfor være vanskelig å skille ut om småsteinene er plassert der som kokstein, eller og de bare har ligget naturlig på stedet og at strukturen således representerer ildsteder. De påviste strukturene har altså sammenheng med et bosetningsområde fra forhistorisk tid som strekker seg oppover fra det lille neset. Bosetningssporene ser ut til å konsentrere seg om den høyestliggende delen av "ryggen." Her er det trolig tørrest. I området er det tidligere gjort funn fra steinalderen og funnet en gullring fra bronsealder.De fleste strukturene har trolig sammenheng med matlaging (kokegroper og ildsteder). De mulige stolpehullene antyder at det kan ligge hus like ved. store deler av boplassområdet er trolig ødelagt av tidligere veibygging. Arkeologiske registreringer utført vår/sommer 1997 (Geir Dyrnes) viser at boplassområdet strekker seg noe oppover mot vest. Det er også mulig at det har strukket seg nedover mot øst mot neset på motsatt side av veien, men her er det gjort inngrep i nyere tid. Også her ble det påvist strukturer ved registreringen tidligere på året, men ved snitting viste det seg at disse måtte være av nyere dato .
Registrert som vekstspor i flyfoto av Per Håvaldsen i 1976. Georeferert av Vestfold fylkeskommune i 2008, trolig med unøyaktighet grunnet sterkt skrå vinkel i foto. Arkeologisk undersøkt av KHM i 2009, trolig som struktur nr. 1014 og 1005. En del av kulturminnet ligger stadig intakt under pløyelaget.
Fyllmassen beskrives som hardt pakket, mørkegrå, leirholdig silt med småstein. Mer sandig mot nord. Dybden varierer mellom 12 og 16 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anneksjons skilt etter Kulgrubecompagniet Isefjord
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eiendomsmerke. På en forhøyning 50 meter ovenfor vei til Kontraktsgruva. ca 200 meter SØ for SMS garasje på Finneset. Et stykke armeringsjærn nedslått i bakken med skilt pålydende denne teksten tredd på KULLGRUBECOMPAGNIET "ISEFJORS" EIENDOM. Høyde jernstang 18 cm. Sitter fremdelse godt fast i bakken. Skilt 15x12 cm
Tilsammen 25 strukturer som under registrering ble tolket som stolpehull, ildsteder og strukturer med ukjent funksjon.
I 2009 ble en gang- og sykkelvei bygget tett inn mot dette området. Disse strukturene ble ikke omfattet av dispensasjonssøknad i forbindelse av planlagt gang- og sykkelvei, men rapport fra registreringen viser at det meste av dette området ble maskinelt flateavdekket i forbindelse med de påfølgende arkeologiske utgravningene knyttet til prosjektet. Det ble i liten grad påvist strukturer her gjennom dette arbeidet, og de som ble påvist er gravet ut og fjernet. Vernestatus endres derfor til "fjernet".
Linje med ansamlinger av tørrmurt stei i ulik bevarings tilstand. Orientert VNV-ØSØ, fra ca 30 meter ovenfor (Ø) vei til Kontraktsgruva, 150 meter S for SMS garasje på Finneset. Sør for selve Finneset, over hellende terreng opp til gruve 99909-1 Fundamenter består av mer eller mindre rektangulære ansamlinger av tørrmurt stein, mange har forsenkning i midten. Nedre kant (V) er mest definert, relativt rettvinklet . Tilsammen 10 fundamenter er synlige. Avstanden mellom fundamentene varierer. Størrelse ca 2,5x2 meter, orientert NØ-SV. Større, flate steiner er domineredne (50-60 cm). Mir er stavet med flate heller rett ovenfor fundament nr 6 fra Vest. Relativt bevokst med mose - tyder på en viss alder.