Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten omfatter en steinpakning som mulig utgjør en grav. Pakningen lå i et kulturlag bestående av grå, humusholdig masse. Undergrunnen bestod av grå, steinete grus og grå til gulgrå sand. Området Hesby har ellers flere dokumenterte bosetningsspor fordelt på ulike lokaliteter, som kom fram i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer i 2005/2006 (Vestfold f.kom.). De er spredd over både nordre, mellom og søndre Hesby (Hesby 12, 13, 14, 16, 18, 19). Fra tidligere er det registrert både gravhaug (ID:21786) og ildsted (ID:11695).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A: Grått, humusholdig kulturlag med struktur i form av en steinpakning/mulig grav.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten omfatter en struktur i form av nedgraving med steinpakning i midten. Denne er tolket som en mulig grav. Undergrunnen i den positive sjakta besto ellers av grå, hard leire med noen kryssende grøfter. Området på Hesby har flere lokaliteter med bosetningsspor, avdekket i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer i 2005/2006 (Vestfold f.kom.). Hesby 12, 13, 14, 16, 17 og 18 fordeler seg på både nordre, melllom og søndre Hesby. Fra tidligere er det registrert gravhaug (ID:21786) og ildsted (ID:11695).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A tolket som en mulig grav. Strukturen er minst 2,3 m lang og 1 m bred, orientert ØV, og består av løsere kullspettet, brun jord, med en steinpakning liggende sentralt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ildsted samt enkelte avslag av kvartsitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ildsted markert som en pakning skjørbrent stein og sterkt oppløst kull i erosjonskanten mot Austre Kjennsvatn, diameter 60-70 m. Ildstedet i skjæringen er dekket av sand og ligger 63 cm under overflaten av strandbrinken. Sedimentasjon over strukturen er gammel, men det er usikkert om det skyldes transgresjon, sandflukt eller flom. Ildstedet ligger 4-5 m inn for strandlinjen. Mellom erosjonskanten og strandlinjen ble det påvist enkelte skjørbrente stein. Her ble det også påvist enkelte avslag av kvartsitt (ca. 2-6 m sørøst for ildstedet). Det ligger moderne bålplasser markert på overflaten av strandvollen i området ved ildstedet. Lokaliteten er trolig fra sein steinbrukende tid eller tidlig jernalder. Foto Dcp 2964-2966
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en positiv sjakt med funn av et ildsted. Undergrunnen bestod av rødbrun sand iblandet grus og mellomstor stein. Ildstedet er datert til romersk jernalder. Området østre Borge omfatter flere lokaliteter som ble undersøkt i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer i 2005/2006 (Vestfold fylkeskommune); Borge 21 og 22 (bosetningsspor) på V-siden av E18, Borge 26, 27 og 28 (dyrkningsspor) Ø for E18.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A: Sirkulært ildsted med diameter 70 cm og dybde: 15 cm. Fylt med mørk brun humus, noe kull i kanten og i midten, mye mellomstor stein. Profil: Massiv kullinse i bunnen i den nordvestre delen. C14-prøven 18110 ble datert til 1800±60 BP, med kalibrert alder 80-390 AD, romersk jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturlag med skjørbrent stein og kullblandet sand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kulturlag i erosjonskanten mot Austre Kjennsvatn. Kulturlaget i skjæringen er dekket av sand og ligger 25 cm under overflaten av strandbrinken. Sedimentasjonen over kulturlaget er gammelt, men det er usikkert om dette skyldes tansgresjon, sandflukt eller flom. Kulturlaget er markert som en 10 cm tykt lag med varierende, men spredt forekomst av skjørbrent stein, i kullblandet sand. Kullet er oppløst som støv/små partikler, godt synlig i kontrast mot den lyse sanden. Den eroderte standflaten er ca 4 m bred, og her ble det påvist mye skjørbrent stein, samt to avslag av lys kvartsitt. Kvartsittavslagene lå 2 m fra vannkanten. På grunnlag av utbredelsen av skjørbrent stein har lokaliteten en utbredelse på 15 m langs stranda. Lokaliteten er trolig fra sein steinbrukende tid eller tidlig jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten omfatter tre kokegroper som ble påvist i to positive sjakter (E18-prosjektet 2005/2006, Vestfold fylkeskommune). Undergrunnen besto stort sett av fin, brun sand iblandet grus og leire. En del dreneringsgrøfter krysset sjaktene. Den ene kokegropen (A) ble datert til romersk jernalder. SV for lokaliteten ligger Borge 22 med både graver, bosetnings- og dyrkingsspor fordelt over et stort område.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A: Sirkulær kokegrop med dimensjon 100 x 90 cm og dybde 20 cm. Fylt med mørk brun humus iblandet kull. C14-prøven 18111 ble datert til 1470±60 BP, med kalibrert alder 250-550 AD, romersk jernalder. Struktur B: Sirkulær kokegrop med 90 cm diameter, fylt med mørk brun humus iblandet kull og skjørbrent stein. Struktur C: Oval kokegrop med dimensjon 70 x 60 cm, fylt med mørk brun humus, kull i kanten og skjørbrent stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Forekomst av enkelte skjørbrent stein på en 2 m bred erodert strandbrem mot Austre Kjennsvatn. Den skjørbrente steinen har utbredelse på ca. 2 meter, og kan være erodert/utrast fra standbrinken som ligger 1,5 m høyere. Lokaliteten er trolig fra sein steinbrukende tid eller tidlig jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Forekomst av skjørbrent stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten på Østre Borge omfatter bosetningsspor fordelt på til på 11 positive sjakter (E18-registreringen, Vestfold f.kom. 2005/2006). Samtlige sjakter ble lagt i retning NØ-SV. Undergrunnen varierte fra påfylte masser i form av grov grus til rødbrun og gulgrå sand, leire og grus. Av og til iblandet kull, brent leire og belter med humus iblandet sand. Også enkelte partier med myrbunn. Det ble totalt registrert 84 strukturer i form av bosetningsspor som stolpehull, kokegroper/ildsted, rydningsrøyser og gravanlegg. Strukturene omfatter: Rester etter muligens 4 hus, der i blant et grophus. Både kulturlag/aktivitetslag og ildsteder/ kokegroper, ble funnet i relasjon til huskontekstene. Ildstedene/kokegropene er også selvstendige, og der noen opptrer i mulig relasjon til eventuelle graver. Det ble avdekket tre graver/rydningsrøyser, gravanlegg. Dessuten kan flere ubestemmelige strukturer være graver. I sjakt 8 ble det funnet en mulig røytegrop. Mange strukturer ble snittet og avskrevet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
A: Kokegrop. B: Mulig stolpehull. C: Ildsted. D: Kulturlag/myr. E: Ildsted. F: Dobbel kokegrop. G: Mulig stolpehull. H: Mulig stolpehull. I: Mulig røytegrop. K: Gravrøys eller kokegrop. L: Ildsted. M: Ildsted. N: Bunnen av urnegrav? O: Kokegrop. P: Grav eller avfallsgrop. Q: Dobbeltstolpehull. R: Stolpehull. S: Udef, relasjon til hus. T: Stolpehull. U: Dobbeltstolpehull. V: Stolpehull, evt. sekundært brukt til ildsted. W: Stolpehull. X: Udef, trolig relasjon til hus. Y: Mulig stolpehull. Z: Kokegrop. Aa: Relasjon til hus. Ab: Kokegrop. Ac: Kulturlag/aktivitetslag, relasjon til hus. Ad: Kokegrop. Ae: Ildsted. Af: Ildsted. Ag: Ildsted. Ah: Ildsted. Ai: Ildsted. Ak: Udefinert struktur. Al: Udefinert struktur. Am: Mulig stolpehull. An: Udefinert struktur. Ao: Mulig stolpehull. Ap: Mulig stolpehull. Aq: Mulig stolpehull. Ar: Mulig stolpehull. As: Mulig stolpehull. At: Mulig stolpehull. Au: Udefinert struktur. Av: Stolpehull. Aw: Mulig stolpehull. Ax: Fossil rydningsrøys. Ay: Fossilt dyrkingslag. Az: Mulig stolpehull. Ba: Mulig stolpehull. Bb: Ildsted. Bc: Udefinert struktur. Bd: Grav eller enden av grophus. Be: Udefinert struktur. Bf: Kokegrop. Bg: Udefinert struktur. Bh: Stolpehull. Bi: Stolpehull. Bk: Kulturlag/aktivitetslag. Bl: Udefinert struktur. Bm: Udefinert struktur. Bn: Ildsted. Bo: Fossilt dyrkingslag. Bp: Ildsted. Bq: Dobbelstolpehull. Br: Stolpehull. Bs: Mulig stolpehull. Bt: Stolpehull. Bu: Mulig stolpehull. Bv: Gravanlegg. Bw: Stolpehull. Bx: Ildsted. By: Fossil dyrkingsprofil. Bz: Fossilt dyrkingslag. Ca: Kokegrop. Cb: Kokegrop. Cc: Ildsted. Cd: Ildsted. Ce: Fossilt dyrkingslag. Cf: Stolpehull. Cg: Stolpehull. Ch: Mulig stolpehull.
Eier 1972, Harald Rindal, opplyste at han en gang i krigsåra fant ei heklenål av bein og noen garnsøkker i jorda på dette området. Han dyrka den gangen tobakk på stedet. Gjenstandene er kommet bort. Han mente at det var forhold som tydet på at husa på gården engang lå på stedet eller at det har vært et tun. Hans bror, Sverre Rindal, 133/42 fant en gang et par spinnehjul i jorda på Holmen, muligens på dette stedet. Det ene spinnehjulet ble gitt til skolelæreren. Begge spinnehjula er kommet bort for finner.