Gammelt veifar på 75-100 m lengde. Fra Sandvikbekken går veien i nerkant av en liten åsrygg mot øst, før den svinger mot sør over et nokså flatt parti. Her går den opp på åsryggen og danner hulvei. Veibredda varierer mellom 0,6 og 1 m, mens hulveien er opptil 2 m brei. GPS-punktet er tatt ved hulvei.
Kullgrop med oval form, mål: 1,8 m NØ-SV, 1,5 m NV-SØ, dybde 1,2 m. Svake voller i NV, NØ og SØ, disse er ca 1 m brede og 0,1 m høye. Med jordbor kunne minst 0,10 m tykt kullag påvises 0,30 m under overflata. Muligens noe kull over dette også. Kullgropa er gress og lyngbevokst, med en del voksen gran og enkelte løvtrær rundt. Foto 33-36 E6-K10.
Ikke ivaretatt gjennom fylkeskommunens behandling av reg.plan 2013. Ble oppdaget under anleggstart 2017. Kun rester/bunnlaget igjen etter fjerning av løsmasser. Dokumantasjon og prøveuttak 03.08.2017.
Kullgrop med sirkulær form og flate diffuse voller. Ytre diameter 3,4 m, indre diameter 2,0 m, dybde 0,25 m. Oppmål med T. Bloch-Nakkeruds metode. Stikk med jordbor vier at det er stein i gropa ca 25 cm under overflaten. Markert kompakt kullag mellom 0,23 - 0,32 m. Gropa er delvis gjenfylt med kvist. Foto Dcp 2235,2236.
Skålgropfelt.
2004: 8 skålgroper som ligger innenfor et lite område på 1,5 x 0,5 meter. 2 av gropene har diameter på ca 3 cm, de øvrige ca 4 cm. 4 av gropene er hugget inn i en naturlig sprekkdannelse i berget, dette er spesielt godt synlig på 2 av dem. Bergflaten er del av en Ø-V orientert utstikker fra en større åkerholme, og markerte søndre ende av et bosetningsområde med kokegroper, stolpehull og et treskipet hus datert til yngre bronsealder-førromersk jernalder. Ristningene er hugget inn på N-del av bergflaten, vendt mot bosetningsområdet.
2016: Den utstikkende delen av skogholtet som er beskrevet i 2004, ligger i dag på utsiden av støyskjermen mot E6, og er dekket av torv med høyt gress og strå, samt en mindre steinansamling. Det var ikke noe berg i dagen, og skålgropene kunne ikke gjenfinnes.