"Bjellandsmannen trætta med Haugelandsmannen um bytet. Bjellandsmannen tok jord heime i styvlane og stod i Slaatene og svor han stod paa si eiga jord. Sidan hev Slaatene lege til Bjelland. Laamannsteinen er bytestein millom Bjelland, Birkeland og Haugeland. Lagmannen hev soleis vore tilstade daa bytet var gjenge i gamle dagar."
"På Storafjellet upp av Unhamar hev vore vede. Denne hev lege sers godt til; dei ser han fraa Kvinesdal, Lista, Hidra og Hidreheia, og til Fjellsaa, Sveiga og Tjørsvaag." Denne veten var både hovedvete og lyngvete, sist i bruk under Gyldenløvefeiden 1675-1679. Her stod ei vakthytte.
Langelandsfjellet var vete. Under Napoleonskrigen 1807-1814 var det optisk telegraf her, iflg. Amund Helland: "Norges land og folk". Nå står her en bautastein til minne om Eidsvollsforsamlinga. Utsyn mot Grunnevassknuden i Fjotland, Simonskjørka i Nes ved Flekkefjord, Lauvasskjosen i Hægebostad, Tjennskarknuden på Gausdalsviå i Hægebostad, Haugeheia i Kvinesdal, Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, Storfjellet på Lista, Lofjellet på Lista, Lista fyr på Lista, Sedeknuden i Sokndal, Voreknuden i Sokndal/Lund og Mønstermyrvarden i Hidra.
Her skal ha stått ein vete. Nå står her en landmålingsvarde fra 1800-tallet. Utsyn mot Gråhei i Flekkefjord, Ovaldsteinen i Flekkefjord, Frøytlandsveden i Kvinesdal, Simonskjørka i Flekkefjord, Mønstermyrvarden i Flekkefjord og Voreknuden i Sokndal/Lund.
"Jyristeinan (gygresteinane) ligg sunnanfor Litledrangssundet (dvs. i Selura). Gygra stod i Reppeheia og vilde kasta ned løda paa neset vestan sundet. Den fyrste steinen var for stor. Den naadde berre so vidt ut for strandi. Den andre naadde land paa vestsida."