"I fordums Dage besøgte Troldene hver Juleaften en Mand paa Kvanvig. Naar de kom, maatte Folkene flytte ud. En Juleaften kom en Jæger, som havde med sig en stor, hvid Hund, tilgaards og bad om Hus for Natten. manden svarede at han skulde have faaet Hus, hvis ikke en Troldflok gjæstede dem hver Juleaften, og derfor stod han selv i Begreb med at flytte ud. Hertil svarede Jægeren, at om en Troldflok kom, var det ikke saa farligt, naar han bare kunde faa Hus. Hus fik han, og Folkene flyttede ud. Jægeren tog Hunden med sig og begge satte sig paa Randtre-et i Skorstenen. En liden Stund efter kom Troldene, og da de var komne indenfor Døren, sagde Anføreren: ¿Her lukta kristent Manneblod!¿ De andre Trolde sagde: ¿Ja, me kjenne dæ au; men dæ æ nok for dæ, Folkan saa nylig he flytta ud.¿ Troldene slog sig dermed tiltaals og satte sig i Ro og Mag til Bords, Høvdingen øverst, og siden de andre Trolde, eftersom de stod høit til i Ære og Anseelse. Et af Troldene, som formodentlig var Kjøgemester eller ¿Husbond¿, tog en Skaal, [11] skjænkede i den og henvendte sig til Høvdingen med de Ord: ¿Naa skjænkje æg dæg, Sven Trone!¿ Jægeren var nu kommen ned af Skorstenen, havde taget Plads bagom Døren, tog Sigte paa Trone og sagde: ¿Naa skjænkje æg dæg au, Sven Trone!¿ Skudde gik af, og Trone faldt. Troldene ud, saa fort Benene kunde bære dem, og Sven Trone slæbte de efter sig. Jægerens Hund satte efter Troldene og forsøgte paa at gjøre Ende paa saa mange som muligt. Aaret efter var Eieren af Huset ude i Bumarken ved Langevandet; der kom da et Trold ud af Fjeldet i Homma, paa bortre Sidt [sic] af Langevand, og spurgte: ¿He¿ du ennog den kvide Pusen din?¿ ¿Ja¿, svarede Manden, ¿aa naa he¿ han fængje sju Unga, som æ møgje værre end han sjæl¿. ¿Ja saa kjæme me aldrig meir te dæg¿, sagde Troldet, som nu forsvandt, og glad var Manden." Det finnes en rekke versjoner av sagnet stedfestet til Kvanvig. Sagnet er en variant av eventyret om kjetta på Dovre.
"Ei segn fortel at det i gamal tid budde ein mann i Sålveskaret, eit skar på heia på austsida Ersdalsvatnet; han heitte Sålve, og han åtte heile Fossdal og heile Ersdal til Piksteinen, som stod på Ersdalstveidå. Piksteinen er flutt heim i tunet på vestre Ersdal."
I Grannen 2-1926 omtales en dørstein på Netland. En mann skal ha blitt drept på steinen, og etterpå kunne de ikke få vekk blodet: "So laut dei hogga det ut. Enno syner merke etter dette i dørhella hans Tobias Netland. Der er nokre gropor som skal vere etter hoggingi." Gropene er trolig skålgroper av samme type som i en del tilfeller forekommer på dørheller i regionen, f.eks. på Sandvatn i samme sogn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av en mengde avlko.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av slagg. Mye av slaggen ble kjørt bort og rauset i fjæra. Ingen slagg ble funnet under Mørkveds befaring.
Rektangulær tuft, ytre mål opptil 9,5x6,5m. Tufta er tidligere C14 datert til tidlig Middelalder. Ved kontrollregistrering 2016 ble det funnet en meisel ved inngangspartiet ved kortveggen i NV.
Utgravd 2018:
C14 datert til middelalder. Merk: Det ble avdekket en struktur under gulvet i tufta som ble tolket å være eldre enn tufta. Denne er lagt inn som nyregistrert kulturminne id 246959.
Tydelig, svakt rektangulær tuft. Mål 5,5x4,5m.
Utgravd 2018:
C14 datert til etterreformatorisk tid (se KHM sin rapport). Vernestatus endret til ikke fredet.
Slagget er av varierende størrelse. På grunn av oppdemningen av Otersjøen og Skjelbrevannet lå i følge Mørkved en stor del av avlkoen under vann, men var tydelig å se ved befaring i 1966. Bakkeskråningen var ca 2,5 m høy, over vannet, og det ble ved graving funnet brent leire.