Totalt utvasket slagghaug med fragmenterte slaggblokker og litt leirforing. Største konsentrasjon på 3 x 7 m 40m S for steinalderlokaliteten. Ellers spredt med skog rundt. 4 m Ø for konsentrasjonen er det ryddet bort store stein i et rundt ca 2 m område med småstein. Små slaggklumper og en del større trekullbiter.
Nær Asalhaugen (sjå ID 41783) stod det ifølgje Grannen 2 1953 ein liten hellestein som det var skikk å ofra øl og graut til på joleftan. Men så var det ein prest i Sirdal, truleg Rønning, 1863-74, som mislikte øl- og grautberinga til hellesteinen, han fekk ein omreisande kramkar til å velta hellesteinen av ende, noko ingen bygdemann ville gjera. Sidan vart så hellesteinen innmura i skorsteinen hjå Per Svensson. Der låg han i fleire år, men så fekk Elias O. Tonstad lov til å ta hellesteinen for å setja han opp att i tunet heime, i Hauetunet. Kartfestinga er unøyaktig.
"På Sporkland i Bakke er der ei veldig stor steinhella, som nå ligg over ein bekk i tunet, men var tidlegare dørhella til Per Sporkland. Den er ganske flat og fin på eine sida og vel 3 rutemeter stor. Etter sagnet vart denne hella funnen på austre sida av Leirtjørn, og transportert til gards med folkemakt. Dei gjorde dugnad og fekk hella heim på den måten. Det måtte vera eit stridt arbeid, då ho er rekna på å vega 1 1/2 tonn. Den hev innhogge årstalet 1758, og bokstavane S. T. S. Kartfestinga er omtrentleg.
"Det er gamalt sagn, at det eigong var ein anfældig stor orm som heldt seg i Smietødnan på Klokkefjellet. Den var så vond til å hogga når det gjætte, at han drap mange krettur. Då blei det til det, at dei bad ihop grannelaget og skulle prøva drepa ormen. Dei jagte den med stokk og stein så han kraup inn under ein stor stein. Der kunne dei ikkje få tak på han, men så bar dei ihop ved og ris og gjorde opp ein stor eld kring steinen, og då det leid av eit bil, så smalt det som eit byrseskot. Då skyna dei at det hadde teke knekken på han. Då dei fekk grave han fram, hogde dei hove av han, og det var så stort som eit kalvehove.