Slagget består av til dels meget store klumper sinterslagg og stykker av tappeslagg. Det er også en del slaggklumper med belegg av brent leire. Disse har en krumning som skulle tilsvare en blestergrop med diameter 60-70 cm. Det mursteinsrøde belegget av brent leire viser at leirforingen trolig har hatt en tykkelse på ca 2-3 cm. Grunnet oppdemming av Lustadvatnet på ca 3 m, kan dette ha ført til at selve blesterplassen er utvasket.
Flere groper ligger på brinken ned mot bekken og på flaten mellom bekkedalen og sagtomta. Disse gropene skjuler 2-3 mer eller mindre intakte jernproduksjonsanlegg.
"Paa Rafos fandt en mand omkring 1850 ved utgravning av en gammel haug nogen lerkrukker med aske, hvorav en var hel. Den blev efter mandens meddelelse til min hjemmelsmand imidlertid anvendt "te bodnan te ho gjekk sund" til et øiemed, om hvilket min hjemmelsmand bruker uttrykket "minxit in patrios cineres"."
"I Litleåna er den største Egelandsfossene, 80 a 90 m fald, et par klm. ovenfor Liknes kirkebygd. Den er, som den nu ligger, meget interessant med en massiv og naturlig bro over elven og mægtige jettegryter i den den av fossen som kalles Dvergfossen. Det var nmlig en dverg som laget jettegrytene, fortæller folkesagnet, men han døde før han blev ferdig (en av grytene ser ut som paabegyndt, men ufærdig). Fra en av dem, som aaen styrter ut i og hvirvler sig rundt i, fører der fra bunden en aapning ut, gjennem hvilken elven strømmer videre og danner nye fald. Ved lav vandstand ser man derfor nedenfra elven strømme like ut av fjeldet, uten at man ser dens øvre løp."