Røys nr 3 består av småstein, 4-10cm i diameter. Røysa har et krater i midten. Eieren sa at han hadde tatt stein derfra til drenering rundt huset. L. Ø-V: 10,0 , B. N-S: 6,0 m, H: 0,5 M.
Røys nr 4 består av småstein, 3 - 10cm i diameter. Røysa er vanskelig å avgrense fordi det nylig er planert en veg i Ø og dyrket i N. Også uklar avgrensing i S og V. Det er nylig gravd ei grøft gjennom røysa i retning Ø -V. Noe påfyllt stein fra åkeren i Ø. Mørk jord med litt kull under røysa. Tatt ei lita kullprøve ved solding , datert 9.6.1992 i bunnen av gravrøys. D. Ø-V: 4,2 m, D. N-S: 5,0 m, H. : 0,4 m.
Tre stk. flintavslag ble funnet i en grøftekant på Indre Helland gnr 49/2. Flinten ble funnet i grøfta 15 m. N for veg til nytt hus på Hellandneset, 4 m. S for hovedvegen. Grøfta lå i kanten av en gammel åker, nå beite. Flint ble funnet to steder i grøfta med 50 m. mellomrom. Flintbitene så ut til å ha ligget i pløylaget.
Påvist, ikke avgrenset. Ett positivt prøvestikk som inneholdt: 3 flintavslag med cortex og 1 mikroavslag av flint. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene tatt for å avgrense dette, heller ikke i nærområdet (det ble tatt 23 prøvestikk i alt).
Feltet ligger på et svaberg på nordvest siden av huset på den midtre plassen Skotrøa (plass under Homnes Østre). Berget skråner jevnt oppover fra huset. Motivene er fotsåler, skip, hester, skålgroper og hjortedyr. I tillegg finnes en hel del linjer (Bull 1935). De fleste figurene ligger i en rekke midt på berget. Høyere opp er det noen få figurer og lenger nmede er det ingen. Den øverste delen av berget har ligget bart i lange tider. Den løse skiferen er her meget sterkt forvitret så det kunne meget vel vært flere figurer som nå er bortvitret. Omkring 6-8 m vest for hovedfeltet (Gjessings Skotrøa I) ligger et svaberg med ristninger ut mot sjøen (Gjessings Skotrøa II). Her finnes det ufullstendige dyrefigurer, et virvar av linjer, båter og hester (Gjessing 1936). Det finnes både veideristninger og jordbruksristninger.
"Paa Gaarden Lien i Vennesland pleide en gammel Kone, som levede for længe siden, hver Lørdag, naar hun havde kjernet, at slaa ud Kjernemelken i et gammelt og hult Lindetræ. Hun mente, at Jorden da vilde bære ny Grøde."