Steinring, 40 m SØ for gjeterbua i Vuludalen (se reg.nr 120), på en flat gressvoll nær Vulua. Steinene i ringen er relativt store og ligger til dels i bakkenivå. Innvendig måler ringen ca 2,3-3,0 m i diameter. Prøvestikk inne i ringen viste et ca 3 cm tykt humuslag med små trekullfagmenter 8-11 cm under jordoverflaten. Utenfor ringen var det ikke noe slikt lag.
"Paa Møkland i Halsaa Sogn findes i Udmarken to kjegleformede, næsten ligestore Stene, der støder sammen oppe. Aabningen mellem dem er saa stor, at en Mand til Nød kan ride igjennem. Imellem disse Stene ligger Gaardens almindelige Vei. Sagnet siger, at Stenene er St. Olafs Kløvsække, som af Troldene blev forvandlede til Sten, da han reiste forbi der".
"Engang kom St. Olaf seilende nordenfra over Land. Da han kom mellem Skagestad og Vætnes i Holme, kastede han Ballasten, og denne sees endnu som en stor Ur vel et Snes Favne fra Land i Skagestad Vandet straks nordenfor Skagestad." Navnet er feilaktig satt et par km lenger nordaust på Økonomisk kartverk.
Mastereisinga skal ha fått navnet sitt fordi Olav den hellige en gang han ville bygge seg et skip inne i Trysfjorden, lot masten reise her. Jfr. tradisjonslokalitetene Kjølskodet, Masteskodet og Skipshola i samme område. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden. Det er mulig at en tradisjon om et historisk skipsbyggeri her har flytt sammen med et vandremotiv. Peder Claussøn Friis forteller nemlig i sin Agdesidens beskrivelse at marineskipet St. Oluff ble bygd i Trysfjorden ca. 1570.
"Paa høieste Hitterø-Heien findes flere Jettegryder i Berget mellem Lille- og Store-Haaland. De kaldes St. Olafs Kilder, fordi Olaf den hellige gav sine Heste Vand der, da han drog omkring for at indføre Kristendommen. Kilderne skal aldrig være ganske udtørkede, og gamle Folk tillægger dem lægende Kraft." Folk vaska seg i denne jettegryta for å bli kvitt vortene sine (jf. vandresegn).
"Paa Finsdal i Øslebø Sokn æ en Bakke, som di kalla Hobmanns-Houen. Daa Sant Ola eigong va der i Bygdaa, rei han tri Gonge rundt Houen, aa derfør æ der saa møgje Sant-Olasskjeg i Fjellesprekkan uppette i den Bakken."
I grunnmuren på våningshuset på 155/18 ligger den originale bautasteinen, Einars mål. Den ble lagt der omkr. 1870. Opplyst av Bjørn Gabrielsen, hvis informant var Elise Børstad (f. 1873). Mannen som tok ned steinen, skal ha blitt tvunget av de øvrige oppsitterne på Gahre til å finne en maken stein "i ura", og det er denne kopien som i dag står på Einars mål.
Kontrollregistrert i 2022: Fikk tillatelse til av grunneier til å gå ned i kjelleren for å se om det var mulig å se noen stein som lignet på bautasteinene i innermuren. Muren i kjelleren har den opprinnelige mørtelen, men steinblokkene synlig imellom. Ingen steiner i muren på innsiden av kjelleren lignet på en større stein som ville ha blitt brukt som en bautastein.
Hvis bautasteinen fremdeles er en del av grunnmuren, har den enten blitt meislet opp i flere biter eller så er den en del av den ytre delen av grunnmuren. Den ytre delen av grunnmuren er i dag et glatt betongdekke og steinverket til grunnmuren bak er ikke synlig.
"Da Venneslands Kirke skulde bygges, udsendtes et Kors, som selv skulde bestemme Stedet, hvor den skulde staa. Først svævede det ned paa Høgevold, men flyttede derpaa over til hin Side af Elven til Rauermonen, hvor man da begyndte at bygge Kirke, og hvor endnu store Mure skal sees. men med engang flyttede Korset til det Sted, hvor Venneslands Kirke nu staar, og hvor den efter Korsets Bestemmelse maatte bygges."
"Holme Kirke skulde efter den første Bestemmelse have staaet aa Gaarden Røiseland. En Kross blev efter Tidens Tro og Sædvane lagt ned paa Stedet, hvor den skulde bygges; men om Natten flyttedes Krossen til Holmegaard (Holum). Deri saa man et høiere Vink, om, hvor Kirken skulde bygges, og man rettede sig derefter." "Den for flere Aar siden nedrevne Holme Kirke skulde efter den første Bestemmelse, siger Sagnet, været opført østenfor Gaarden Røiseland paa en Haug som deraarsag endnu kaldes Kirkehaugen. Men hvad der blev opført om Dagen, ble om Natten ført til Holmegaard, hvor den desaarsag blev sat".
"Man begyndte først med at bygge Kirken paa Gaarden Heddeland; men det varede ikke længe, før den om Natten blev flyttet til Øslebø, hvor den da blev staaende. En Bakkeheldning paa Heddeland kaldes endnu Kirkebakken."