Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten avgrenses av et uttørket bekkeleie mot N. Lokaliteten er påvist ved observasjon av omlag ti ildsteder, noe spredt kokstein og mye større, skjørbrente stein, samt flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Ildstedene er jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Det NV-ligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Ildstedene er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen, og fra omlag 0,50 til 2 m i diameter. De inneholder alle kokstein/skjørbrent stein i overflaten. I det SØ-ligste ildstedet ble det i tillegg funnet et kvartsittavslag i overflaten. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av det NV-ligste ildstedet, med anlagt profil mot V. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0, F1) lå et stort stykke av en kaffekopp i porselen av nyere dato. To kjerner og to fragmenter i kvartsitt ble også funnet i dette topplaget. Forøvrig en god del skjørbrent stein og et kull-lag i overflaten, samt klumper med naturlig jernutfelling. Lenger ned fortsatte kull-laget (lag 1). Det var relativt kompakt og kan tyde på at selve ildstedet er av nyere dato. Samtidig ble det funnet et kvartsittavslag og et fragment i bergkrystall i dette laget, i NØ-kvadrant. Det var ingen funn lenger ned anrikningslaget/undergrunnen (lag 2). Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn fra steinbrukende tid og porselen av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe den skjørbrente steinens karakter, det kompakte kull-laget og muligens porselenet kan tyde på, og at steinartefaktene representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i laget. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var noe spredt kokstein, men spesielt mye større skjørbrente stein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det er mulig at den skjørbrente steinen stammer fra opprinnelige ildsteder, som er ødelagt som en følge av bølgeslag og ulike prosesser i tilknytning til vassdragsreguleringen. I tillegg til fra det gravde NV-ligste ildstedet og fra det SØ-ligste ildstedet, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-del og helt i Ø-del/ytterkant av flaten. Fra NV-del stammer også et stk. brent bein. Øvre deler av et mindre parti med rester etter opprinnelig torvdekke i midtre del av lokaliteten ble vannsåldet 09.08.06. I massene ble det funnet div. avslagsmateriale og et kleberstykke. To ditto kleberskår er fra et uvisst sted innenfor lokaliteten (innsamlet av personer utenom undersøkelsen). Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, brent bein og kleber, samt nevnte porselen, se forøvrig funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 50-60 m NNV-SSØ x 40-50 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten er generelt preget av omroting av bølgeslag, som kan slå hardt inn i dette området. Lokaliteten og terrenget rundt er videre til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det et mindre parti med bevart torvdekke i midtre del, jfr. overstående. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og under torvdekket. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4082 (delområde 10 på Sørhella).
29.11.2016: Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55900
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten avgrenses av et uttørket bekkeleie mot N. Lokaliteten er påvist ved observasjon av omlag ti ildsteder, noe spredt kokstein og mye større, skjørbrente stein, samt flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Ildstedene er jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Det NV-ligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Ildstedene er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen, og fra omlag 0,50 til 2 m i diameter. De inneholder alle kokstein/skjørbrent stein i overflaten. I det SØ-ligste ildstedet ble det i tillegg funnet et kvartsittavslag i overflaten. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av det NV-ligste ildstedet, med anlagt profil mot V. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0, F1) lå et stort stykke av en kaffekopp i porselen av nyere dato. To kjerner og to fragmenter i kvartsitt ble også funnet i dette topplaget. Forøvrig en god del skjørbrent stein og et kull-lag i overflaten, samt klumper med naturlig jernutfelling. Lenger ned fortsatte kull-laget (lag 1). Det var relativt kompakt og kan tyde på at selve ildstedet er av nyere dato. Samtidig ble det funnet et kvartsittavslag og et fragment i bergkrystall i dette laget, i NØ-kvadrant. Det var ingen funn lenger ned anrikningslaget/undergrunnen (lag 2). Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn fra steinbrukende tid og porselen av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe den skjørbrente steinens karakter, det kompakte kull-laget og muligens porselenet kan tyde på, og at steinartefaktene representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i laget. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var noe spredt kokstein, men spesielt mye større skjørbrente stein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det er mulig at den skjørbrente steinen stammer fra opprinnelige ildsteder, som er ødelagt som en følge av bølgeslag og ulike prosesser i tilknytning til vassdragsreguleringen. I tillegg til fra det gravde NV-ligste ildstedet og fra det SØ-ligste ildstedet, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-del og helt i Ø-del/ytterkant av flaten. Fra NV-del stammer også et stk. brent bein. Øvre deler av et mindre parti med rester etter opprinnelig torvdekke i midtre del av lokaliteten ble vannsåldet 09.08.06. I massene ble det funnet div. avslagsmateriale og et kleberstykke. To ditto kleberskår er fra et uvisst sted innenfor lokaliteten (innsamlet av personer utenom undersøkelsen). Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, brent bein og kleber, samt nevnte porselen, se forøvrig funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 50-60 m NNV-SSØ x 40-50 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten er generelt preget av omroting av bølgeslag, som kan slå hardt inn i dette området. Lokaliteten og terrenget rundt er videre til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det et mindre parti med bevart torvdekke i midtre del, jfr. overstående. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og under torvdekket. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4082 (delområde 10 på Sørhella).