Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av fire ildsteder, tre koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. De fire ildstedene ligger i hhv. N- og Ø-del av lokaliteten. Det nordligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Et ildsted like ved dette er relativt likt i størrelse og karakter. Det østligste ildstedet er mindre og sirkulært. Mål; ca. 0,80 x 0,80 m i diameter. Det sørligste ildstedet er mer utflytende i formen. Mål; ca. 0,5 x 1 m i diameter. Det gravde, nordligste ildstedet er ovalt i formen. Mål; ca. 1 x 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av ildstedet, og anlagt en profil mot NV. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i dette. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0) lå et stort stykke av et kleberkar med et boret hull med en rusten rest av en jernhank i. Like ved ble det funnet to jernspikre. Dette materialet er mest sannsynlig av nyere dato. Et enkelt flintavslag ble også funnet i topplaget, i NØ-kvadrant. Forøvrig en god del skjørbrent stein i overflaten. I utvaskings-/anrikningslaget (lag 1) ble det funnet en splint i flint i NØ-kvadrant. I lag 1 var det minimalt med skjørbrent stein. De lå som nevnt i selve overflaten samt i overgangen overflate/utvaskingslag. Det var ingen funn lenger ned i undergrunnen. I V-del av strukturen var det et tydelig nedgravd steinskonet stolpehull. I midten av dette ble det funnet tre glassbiter av nyere dato; 2 stk. fra en flaske, 1 stk. med luftbobler (ikke innsamlet). Det er følgelig et nyere tids inngrep og har ingenting med den opprinnelige strukturen å gjøre. Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn av flint fra steinbrukende tid og kleber/jernspiker/glass av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe også den skjørbrente steinens karakter kan tyde på, og at flinten representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen (med unntak av selve steinskoningen). En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. De tre koksteinskonsentrasjonene lå tett sammen i S-del av lokaliteten. De var alle relativt små, fra 0,50 til 0,80 m i diameter. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det var spesielt mye kokstein i NV/nedre del av lokaliteten, blant mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-, SV-, V-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, kvarts og jern (en spiker). Et særskilt tidsdiagnostisk funn er et forarbeid til en bladformet spiss i kvartsitt som viser til senneolitikum - bronsealder. Det nevnte kleberkaret og jernspikrene kan sannsynligvis knyttes til seterdrifta i nyere tid. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 33 m NØ-SV x 40 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det som nevnt mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant i NV/nedre del av lokaliteten, iblandet kokstein. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og blant/under naturlig stein/grov grus i nevnte rullesteinsbelte. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4081 (delområde 9 på Sørhella).
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55899.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av fire ildsteder, tre koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. De fire ildstedene ligger i hhv. N- og Ø-del av lokaliteten. Det nordligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Et ildsted like ved dette er relativt likt i størrelse og karakter. Det østligste ildstedet er mindre og sirkulært. Mål; ca. 0,80 x 0,80 m i diameter. Det sørligste ildstedet er mer utflytende i formen. Mål; ca. 0,5 x 1 m i diameter. Det gravde, nordligste ildstedet er ovalt i formen. Mål; ca. 1 x 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av ildstedet, og anlagt en profil mot NV. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i dette. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0) lå et stort stykke av et kleberkar med et boret hull med en rusten rest av en jernhank i. Like ved ble det funnet to jernspikre. Dette materialet er mest sannsynlig av nyere dato. Et enkelt flintavslag ble også funnet i topplaget, i NØ-kvadrant. Forøvrig en god del skjørbrent stein i overflaten. I utvaskings-/anrikningslaget (lag 1) ble det funnet en splint i flint i NØ-kvadrant. I lag 1 var det minimalt med skjørbrent stein. De lå som nevnt i selve overflaten samt i overgangen overflate/utvaskingslag. Det var ingen funn lenger ned i undergrunnen. I V-del av strukturen var det et tydelig nedgravd steinskonet stolpehull. I midten av dette ble det funnet tre glassbiter av nyere dato; 2 stk. fra en flaske, 1 stk. med luftbobler (ikke innsamlet). Det er følgelig et nyere tids inngrep og har ingenting med den opprinnelige strukturen å gjøre. Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn av flint fra steinbrukende tid og kleber/jernspiker/glass av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe også den skjørbrente steinens karakter kan tyde på, og at flinten representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen (med unntak av selve steinskoningen). En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. De tre koksteinskonsentrasjonene lå tett sammen i S-del av lokaliteten. De var alle relativt små, fra 0,50 til 0,80 m i diameter. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det var spesielt mye kokstein i NV/nedre del av lokaliteten, blant mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-, SV-, V-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, kvarts og jern (en spiker). Et særskilt tidsdiagnostisk funn er et forarbeid til en bladformet spiss i kvartsitt som viser til senneolitikum - bronsealder. Det nevnte kleberkaret og jernspikrene kan sannsynligvis knyttes til seterdrifta i nyere tid. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 33 m NØ-SV x 40 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det som nevnt mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant i NV/nedre del av lokaliteten, iblandet kokstein. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og blant/under naturlig stein/grov grus i nevnte rullesteinsbelte. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4081 (delområde 9 på Sørhella).