Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en stor grusflate like overfor en vid vik. Området er en del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av ni-ti koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. I tillegg var det kokstein og artefakter lenger ned i undergrunnen i en nærmere undersøkt struktur, se nedenstående. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 08.08.-09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Koksteinskonsentrasjonene ligger jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Strukturene er sirkulære mot ovale i formen, og gjennomgående mellom 0,80 til 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt gjennom en større, sirkulær koksteinskonsentrasjon på ca. 1,80 x 1,80 m i diameter i NØ/øvre del av lokaliteten. Det var en spesielt tydelig struktur med et kompakt koksteinslag i overflaten. Det ble lagt et snitt mot V, og på tvers av strukturen. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i selve undergrunnen. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturene (lag 0) var det mye kokstein og artefakter. I utvaskingslaget (lag 1) var det fortsatt kokstein, men mindre artefakter. I anrikningslaget og i litt ned i undergrunnen (lag 2 og 3) var det også enkelte artefakter, men klart mindre enn i lag 1 og 0. Artefaktene ble innsamlet fra hhv. overflaten, og fra NØ- og SØ-kvadrant underveis i gravingen, se funnreferanse. Funn av mikroflekker i strukturen viser mot senmesolitikum. Det var også flere små avslag (fragmenter, splinter). Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med kokstein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var ingen klare spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av en opprinnelig større koksteinskonsentrasjon er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne koksteinskonsentrasjoner er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra topplaget av øvrige koksteinskonsentrasjoner i hhv. SV- og SØ-del av lokaliteten. Fra selve overflaten ble funn innsamlet fra NV- og NØ-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, skifer, råasbest og jern. Av tidsdiagnostiske artefakter viser mikroflekker i flint mot senmesolitikum, oddpartiet av en skiferpil mot tidlig-/mellomneolitikum og råasbesten mot produksjon og bruk av asbestkeramikk, sannsynligvis i yngre bronsealder - eldre jernalder. Funnene viser samlet sett mot flere perioder av steinbrukende tid. Lokaliteten er følgelig av blandet karakter, se forøvrig funnreferanse. Det ene jernfunnet er en spiker som sannsynligvis kan knyttes til seterdrifta i nyere tid. Det ble i tillegg funnet div. glass, porselensskår som ikke er innsamlet, se overstående. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 45 m N-S x 35 m Ø-V (fra øvre del i Ø ned til en nyere tuft etter et båtnaust ved vannkanten i V). Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4078 (delområde 6 på Sørhella).
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55896.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en stor grusflate like overfor en vid vik. Området er en del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av ni-ti koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. I tillegg var det kokstein og artefakter lenger ned i undergrunnen i en nærmere undersøkt struktur, se nedenstående. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 08.08.-09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Koksteinskonsentrasjonene ligger jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Strukturene er sirkulære mot ovale i formen, og gjennomgående mellom 0,80 til 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt gjennom en større, sirkulær koksteinskonsentrasjon på ca. 1,80 x 1,80 m i diameter i NØ/øvre del av lokaliteten. Det var en spesielt tydelig struktur med et kompakt koksteinslag i overflaten. Det ble lagt et snitt mot V, og på tvers av strukturen. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i selve undergrunnen. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturene (lag 0) var det mye kokstein og artefakter. I utvaskingslaget (lag 1) var det fortsatt kokstein, men mindre artefakter. I anrikningslaget og i litt ned i undergrunnen (lag 2 og 3) var det også enkelte artefakter, men klart mindre enn i lag 1 og 0. Artefaktene ble innsamlet fra hhv. overflaten, og fra NØ- og SØ-kvadrant underveis i gravingen, se funnreferanse. Funn av mikroflekker i strukturen viser mot senmesolitikum. Det var også flere små avslag (fragmenter, splinter). Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med kokstein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var ingen klare spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av en opprinnelig større koksteinskonsentrasjon er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne koksteinskonsentrasjoner er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra topplaget av øvrige koksteinskonsentrasjoner i hhv. SV- og SØ-del av lokaliteten. Fra selve overflaten ble funn innsamlet fra NV- og NØ-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, skifer, råasbest og jern. Av tidsdiagnostiske artefakter viser mikroflekker i flint mot senmesolitikum, oddpartiet av en skiferpil mot tidlig-/mellomneolitikum og råasbesten mot produksjon og bruk av asbestkeramikk, sannsynligvis i yngre bronsealder - eldre jernalder. Funnene viser samlet sett mot flere perioder av steinbrukende tid. Lokaliteten er følgelig av blandet karakter, se forøvrig funnreferanse. Det ene jernfunnet er en spiker som sannsynligvis kan knyttes til seterdrifta i nyere tid. Det ble i tillegg funnet div. glass, porselensskår som ikke er innsamlet, se overstående. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 45 m N-S x 35 m Ø-V (fra øvre del i Ø ned til en nyere tuft etter et båtnaust ved vannkanten i V). Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4078 (delområde 6 på Sørhella).