Beskrivelse fra lokalitet:
Meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor flate på østsiden av selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika I. Lokaliteten strekker seg fra selve reguleringsgrensen i S og i retning Gautsjøen i N. Den store elva Kvitåa renner langs lokalitetens vestside og videre ut i Gautsjøen ved lokaliteten NV-del. Elva avgrenser følgelig lokaliteten mot V-NV. Lokaliteten er videre naturlig avgrenset av et rullesteinsbelte og bergknauser i S, som igjen grenser like opp til reguleringsgrensen. Øst for lokaliteten er det en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er derved mulig at lokalitetsområdet fortsetter videre østover, se nedenstående. Lokaliteten avgrenses av selve Gautsjøen i N-enden. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08. og 29.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er påvist ved observasjon av svært mange koksteinskonsentrasjoner, -ansamlinger og spredt kokstein, kullforekomster, samt ikke minst mange artefakter i selve overflaten. De mange koksteinskonsentrasjonene er spredt over tilnærmet hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 3 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Det er i tillegg flere koksteinsansamlinger, som mer har karakter av "opphopninger" av kokstein og ingen egentlige strukturer innenfor flere områder av lokaliteten. Spredt kokstein ligger både i overflaten på sand/grus og til dels også innimellom/i overflaten av store naturlige steinansamlinger/-belter, som ligger innenfor deler av lokaliteten. Kull synes stedvis i overflaten, både i form av enkelte kullbiter/-striper mot større konsentrasjoner. Kull finnes særlig i sammenheng med koksteinskonsentrasjoner og kokstein. Artefaktene har en vid spredning innen for store deler av lokaliteten. Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. Materialet består av mange steinartefakter og med en stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, kvarts, bergart etc. Det er også funnet fragmenter av klebergjenstander, noe som er et særpreg på denne lokaliteten. Et annet særpreg er funn av mange skår av asbestkeramikk og mye råasbest, i form av både smale, tynne fibre og større stykker. Både skårene og råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder av steinbrukende tid i Kvitvika, med et tidsspenn fra senmesolitikum og inn i eldre jernalder. Asbestkeramikkken og sannsynligvis også klebermaterialet viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. Det ble ikke innsamlet materiale under Oppland fylkeskommune sin registrering, derimot i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse. I tillegg er det innlevert en god del materiale, både i form av steinartefakter, kleberfragmenter og asbestkeramikk, av forskjellige privatpersoner, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 180 m N-S (fra øvre del av reguleringsgrensen i S og ned til et sterkt overlagret parti ca. 60-70 m ned mot selve vannkanten i N) x 100 til 140 m Ø-V (fra Kvitåa i V til partiet med synlige funn opphører i Ø). Lokaliteten er bredest i midtpartiet og smalner av i S- og N-del. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskings/anrikningslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Ved museets gravinger ble det mellom annet konstatert at funnførende områder fortsatte lenger ned i undergrunnen; de fleste funnene ble gjort i selve utvaskingslaget, mens det var mindre funn dypere ned i anrikningslaget. Det er også en del partier med naturlig større og mindre stein/grusansamlinger og enkeltliggede stein innenfor lokaliteten. Øst for lokaliteten er det som nevnt en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten og under restene av torvdekke øst for det pr i dag definerte lokalitetsområdet. Det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen. Derimot er det åpnet flere sjakter og ruter i regi av utgravningen innenfor selve lokaliteten, se overstående. Det er flere registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet til Kvitvika, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4036.
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2016. C-nr: 55867.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor flate på østsiden av selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika I. Lokaliteten strekker seg fra selve reguleringsgrensen i S og i retning Gautsjøen i N. Den store elva Kvitåa renner langs lokalitetens vestside og videre ut i Gautsjøen ved lokaliteten NV-del. Elva avgrenser følgelig lokaliteten mot V-NV. Lokaliteten er videre naturlig avgrenset av et rullesteinsbelte og bergknauser i S, som igjen grenser like opp til reguleringsgrensen. Øst for lokaliteten er det en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er derved mulig at lokalitetsområdet fortsetter videre østover, se nedenstående. Lokaliteten avgrenses av selve Gautsjøen i N-enden. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08. og 29.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er påvist ved observasjon av svært mange koksteinskonsentrasjoner, -ansamlinger og spredt kokstein, kullforekomster, samt ikke minst mange artefakter i selve overflaten. De mange koksteinskonsentrasjonene er spredt over tilnærmet hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 3 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Det er i tillegg flere koksteinsansamlinger, som mer har karakter av "opphopninger" av kokstein og ingen egentlige strukturer innenfor flere områder av lokaliteten. Spredt kokstein ligger både i overflaten på sand/grus og til dels også innimellom/i overflaten av store naturlige steinansamlinger/-belter, som ligger innenfor deler av lokaliteten. Kull synes stedvis i overflaten, både i form av enkelte kullbiter/-striper mot større konsentrasjoner. Kull finnes særlig i sammenheng med koksteinskonsentrasjoner og kokstein. Artefaktene har en vid spredning innen for store deler av lokaliteten. Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. Materialet består av mange steinartefakter og med en stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, kvarts, bergart etc. Det er også funnet fragmenter av klebergjenstander, noe som er et særpreg på denne lokaliteten. Et annet særpreg er funn av mange skår av asbestkeramikk og mye råasbest, i form av både smale, tynne fibre og større stykker. Både skårene og råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder av steinbrukende tid i Kvitvika, med et tidsspenn fra senmesolitikum og inn i eldre jernalder. Asbestkeramikkken og sannsynligvis også klebermaterialet viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. Det ble ikke innsamlet materiale under Oppland fylkeskommune sin registrering, derimot i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse. I tillegg er det innlevert en god del materiale, både i form av steinartefakter, kleberfragmenter og asbestkeramikk, av forskjellige privatpersoner, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 180 m N-S (fra øvre del av reguleringsgrensen i S og ned til et sterkt overlagret parti ca. 60-70 m ned mot selve vannkanten i N) x 100 til 140 m Ø-V (fra Kvitåa i V til partiet med synlige funn opphører i Ø). Lokaliteten er bredest i midtpartiet og smalner av i S- og N-del. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskings/anrikningslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Ved museets gravinger ble det mellom annet konstatert at funnførende områder fortsatte lenger ned i undergrunnen; de fleste funnene ble gjort i selve utvaskingslaget, mens det var mindre funn dypere ned i anrikningslaget. Det er også en del partier med naturlig større og mindre stein/grusansamlinger og enkeltliggede stein innenfor lokaliteten. Øst for lokaliteten er det som nevnt en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten og under restene av torvdekke øst for det pr i dag definerte lokalitetsområdet. Det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen. Derimot er det åpnet flere sjakter og ruter i regi av utgravningen innenfor selve lokaliteten, se overstående. Det er flere registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet til Kvitvika, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4036.