I 1961 ble levningene på de eldre gravstedene på Varntresk (innvidd 1894 og utvidet 1935) flyttet til et nytt gravsted i nærheten, fordi vannet gikk opp i gravene etter oppdemmingen av Røsvatnet. I følge L. Sørdal, Varntresk, ble grav for grav flytta og gjenbegravd. Kisterester ble ikke tatt opp, bare selve levningene. Den gamle kirkegården lå like i nærheten av den nye, men lenger ned mot Røsvatnet. Befaring 2006: Kirkegården er i fortsatt bruk, omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot nord og er godt vedlikeholdt. Den ligger i skog like ved Røsvatnet. De eldste gravene ligger på kirkegårdens sørøstlige del, dvs øst for gangveien som er anlagt over kirkegården. Den eldste delen ble kartfestet med GPS. Det eldste gravmerket er fra 1894. Gravmerket er i kalkstein og er lokalt tilvirka. I det samme området av kirkegården ble det funnet åtte andre gravmerker av lokalt tilvirka kalkstein. Alle de lokalt tilvirka gravmerkene er fra tidsrommet 1894-1935 og seks av disse gravmerker er 100 år eller eldre. I følge lokal informant (L. Sørdal) er det bare en av disse gravmerkene som står på ei samisk grav, nærmere bestemt grava til Anne Maria Sundsli (1833-1906). Hun var gift med skolelærer Lars Olsen som ble borte på Røsvatnet. Andre begravelser på Varntresk kirkegård som ifølge informanten og kirkegårdsprotokollen er samiske er: Anders Larsen, Greipfjell 1847-1897; Lovise Larsen (datter av lærer Lars Olsen) 1870- 1897; Tomas Andreas Johnsen, Sivertgård 1824-1898, Sara Andersdatter,Brakfjell 1830-1906. Informanten hadde god kjennskap til gravmerkene og kunne blant anna fortelle at steinen på grava til Olava Johanna Eliasdatter 1844-99 var laget av hennes 14 år gamle sønn som selv døde tre år senere.