Til Plistresteinen er knyttet sagnet om ormemaneren på Andabeløy. Grannen: "Paa Anabeløi var det so fullt med orm i gamle dagar. Varme vaardagar kunde ein sjaa store krullar av dei. Det var mange stader paa øyi folk aldri torde koma, so rædde var dei for ormen. Og verre og verre vart det, so paa resten laut dei spyrgja seg fyre, um det ikkje skulle finnast raad til aa faa øyda dei. Daa kom det ein finn som for god løn lovde seg til aa gjera ende paa dei, og det tok dei nok imot, kan du vita. Finnen gjorde upp ein stor eld i søre enden av øyi, og da det brann paa det beste gjekk han upp pa ein stein attmed elden og bles i ei pipa, so dei høyrde det øyi rundt. Og ormarne kom, kvar or sitt hol, og stimde fram til finnen. Han baud deim renna imillom beini hans og ut paa baalet, - den mindste fyrst og hine etter, som dei var store til. Og ormarne kom som han sa, for millom føtterne paa finnen og ut paa elden. Kvar gong ein kom paa varmen small det som eit lite skot. Daa alle var ende paa kom det ein som var so stor som ein tjukk timberstokk. Finnen bleikna og gav vondt av seg daa han vart var dette ovbeistet. Han hadde spurt, um det fanst slike paa øyi og dei hadde svara nei. No stod det um livet. Ein av dei laut paa elden, sa finnen. Ormen kom og tok same vegen hine hadde fare; det er sagt at han fyllte godt ut millom dei stutte beini til finnen, men mannen vart daa staaende so vidt. Ormen enda sine dagar i elden til liks med hine. Sidan hev ingen set likt til orm paa Anabel. Steinen som finnen stod paa syner dei enno. Dei kallar han Plistresteinen." Merk også navnene Brendeåsen og Brendevatnet på den sørlige delen av Andabeløy.