Øratangen gravfelt, eller Aurtangen lokalt, ligger på en landtunge med navnet Storeøra ca. 140 meter sørvest for Aure kirkested (ID83815-3). Gravfeltet ble registrert en gang før 1991, men ble ikke rapportert videre før en rutinemessig SEFRAK-registrering i 1991. Området er registrert på nytt i 2021 og 2023, basert på LIDAR-data.
I SEFRAK-registreringen fremgår det at det er minst 6 røyser i feltet, men inntegningen er gjort uten til målestokk, referanser til kart eller geografiske holdepunkt. Fra kartet som ble tegnet kan det virke som om gravrøysene strekker seg nordover fra stien som går inn til feltet. Registreringen i 1991 beskriver feltet som ca. 20 m2 stort, og at det er fjernet stein fra flere av røysene. Feltet regnes som lett å oppdage om man vet hva man ser etter, men at gravene er overvokst av vegetasjon.
Fra visuell befaring i 2019 og en gransking av feltet på LIDAR i 2021, viser det seg at feltet strekker seg ca. 25 meter lengre sør enn det den opprinnelige geometrien. Fra LIDAR-dataene går det an å tyde minst 6 røyser i gravfeltet som ligger på rekke i retning N-S på en jordterrasse ca. 24 meter rett øst fra strandkanten. Det synlige feltet er ca. 39 meter langt og ligger mellom 79-117 m sør for nordspissen av Storøra. Alle disse 6 haugene/røysene er godt synlige på LIDAR og er mellom 8-10 meter i diameter. Det ser ut til at alle har plyndringsgrop. Mot nord i feltet, innenfor den eldre geometrien, er det ikke mulig å identifisere fllere røyser/hauger. Avgrensingen som er satt i 2023 stemmer med strandlinjekurven for området, som viser at hele flaten nord for de synlige røysene var under vann frem til ca. 1000BP. Det ligger en del jordfaste stein både øst og vest for grarøysene i nord, og siden det kan ikke utelukkes at dette er flatmarksgraver er de inkludert i lokaliteten..
Basert på havnivå kan man datere gravfeltet fra mellom ca. år 0 og frem til slutten av vikingtid. Dette stemmer også godt med utformingen til haugene. Røysene lengst nord er antagelig eldst (romertid-folkevandringstid) og jordhaugene mot sør fra merovingertid-vikingtid. Alle gravene ser ut til å være plyndret, unntatt den nordligste gravrøysa.
Gravfeltet ligger strategisk til med utsyn og innsyn fra leia i Aursundet og området er i dag ofte benyttet som en festplass/rekreasjonsområde for beboerne i Aure. I registreringen fra 1991 er det beskrevet at stedet også kan ha vært en gravplass for helt andre ting, slik som «f.eks. hunder», men om det menes at man har gravlagt kjæledyr på stedet vites ikke.