Kontrollregistrering utført 08.03.23 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune: Alt ok, ingen endring. Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rundrøys, klart markert. Består av løftestor rundkamp. I N-siden en stor blokk. NØ-siden avflatet da stein er fjernet. Mosegrodd, en stor selje. D 9,5 m. H 0,5 - 2 m. J. M. Osmundsen skriver: "Sigersvold er .. nævnt ... som Stedet for Sagnet om Hagbard og Signe. Foruden den af Kraft nævnte Ternehaug gives ogsaa en mindre Holme ude i Fjorden, og den er fuldkastet af Smaasten, hvilket synes at være gjort ved Menneskehænder, og den kaldes Terneholmen. Dette Ternenavn tør muligt staa i Forbindelse med den Terne, der forraadte Hagbards og Signes hemmelige Sammenkomst." Audun Kristensen skriver: "Kong Sigar budde på Sigersvoll og hadde dattera Signe. Hagbard elsket Signe, men kunne ikke få henne. Han banet seg likevel vei til Signe ved å kle seg i kvinneklær. Men da Sigar oppdaget sammenhengen, ble Hagbard hengt (Buavollen på Mona), mens Signe i sorg brente seg selv inne. Hagbard ble siden hevnet av broren Hake, som stormet Sigars borg (Salslottet), drepte alle og brente borga. Vi skjønner hvorfor sagnet om Hagbard og Signe har holdt seg her. Det ble knyttet til navnet Sigersvoll og til Salsslottet. Etter sagnet ble Sigars terne steinet i hjel av Hakes folk og lagt i haug (Ternehauen på Tanjen)". Constantius Flood gjengir også segna i boka "Listerlandet" (1894), s. 191-192. Kong Sigar budde på Sigarsvoll slott (Salslottet) der også prinsesse Signe satt i sitt jomfrubur. Det oppstod et kjærlighetsforhold mellom prinsesse Signe og en sjøkonge som hette Hagbart, men kong Sigar nekta dem å treffe hverandre fordi Hagbart hadde drept kong Sigar sine sønner. Hagbart kledde seg som kvinne og besøkte henne likevel. Ei terne sladra til kong Sigar om dette. Derfor blei terna steina på Terneholmen. Hagbart blei hengt. Signe brente seg i hjel. Men terna gikk stadig igjen som et spøkelse. Fram til 1920-åra mente folk at her skrømta, og folk mente å høre Signes sang og ternas gråt (ifølge Arne Sigersvoll f. 1910, d. 2002). Folk på Knustad kalte gravhaugen Grådarhauen, men folk på Sigersvoll og Elle kalte gravhaugen Ternehauen. Like ved fins det 2-3 uregistrerte gravrøyser. Se også ID 61480 Salslottet.