R 105905 består av tolv enkeltminner; seks tufter (S1-4, S9, S11), to rydningsrøyser (S8, S10), to steingarder (S5, S12) og fire grensesteiner (S6, S7). De seks tuftene lå på en forhøyning sør på flaten. Tre av tuftene bestod av grunnmur av stein (S1, S2, S11) mens de tre andre av jordvoller (S3, S4, S9). Tuftene med jordvoller er nok de eldste. Likende tufter er funnet i Bjørndalen i Sogndal (R 105899) få kilometer øst for Gamlestølen. Disse har C14-dateringer som viser bruk tilbake til romertiden. I kulturhistorisk leksikon på nettsiden til ¿Fylkesarkivet Sogn og Fjordane¿ står det følgende om Gamlestølen: Frе gamalt lеg sela pе Fadnastølen om lag 300 m lenger framme enn i dag. Pе 1800-talet tok ei snøskred med seg sel og fjøsar, og stølsdrifta vart flytta lenger heim der den heldt fram til 1947. Ein finn enno murar etter den gamle stølen som hadde ein flat og fin selbø, medan terrenget er meir kupert der stølen ligg no (http://fylkesarkiv.no/). Stølen ble altså fraflyttet en gang på 1800-tallet og ned til det som i dag heter Fadnastølen. Trolig er de to tuftene med grunnmur av stein fra husa som stod på stølen da raset gikk. Et steingjerde (S5) er synlig i nordre og nordvestre del av den forhøyde flata med tuftene. Det er spor etter gjerdet også i vestre del ned mot elva. Nord for steingjerdet er terrenget myrlendt, men i østre kant av myra ved kanten av fjellskråningen mot øst ble det funnet spor etter en tuft (S11). Det ble også funnet rester etter en oppmuring (S12) rett nord for myra i en sørvendt skråning. Oppmuringen ble tolket som spor etter steingjerde og markerer således en nordlig avgrensning av stølsområdet. Det ble gjort en rekke forsøk på å ta ut kullprøver fra tuftene ved prøvestikking, men det viste seg vanskelig å påvise ildsteder og kulturlag.