Beskrivelse fra lokalitet:
Veifar, total lengde ca. 250 m. Av dette er ca. 100 m av hulvei karakter. Veifaret kan følges videre N-over, men er svært utydelig
Beskrivelse fra Enkeltminne:
N-re delen av veifaret, starter på N-siden av dagens vei inn til lerduebanen og ca. 10 m V for ledningsmast som står der veien til lerduebanen svinger inn mot S til selve skytebanen og husene der. Hulveien sees i en N-vendt skråning ned mot et bekkefar i en ravinedal. Veien er her ca. 1,5 m bred i overkant, runde kanter. 0,4 m dyp. Lengden er ca. 15 m. N for bekken sees veien som en tydelig skjæring i en Ø-vendt ravineskråning. Bredden er ca. 2 m, og lengden på denne ca. 30 m før veien igjen krysser et bekkefar. Herfra stiger veien mot N, i en S-vendt skråning. Her har veien hulveiform, ca. 1,5 m bred i overkant og 0,5 m i bunnen, dybde 0,3 m, lengde ca. 30 m. Det er flere tråkk i denne skråningen som sees som grunnere hulveier. Hulveien kan så følges ca. 15 m N-over på et flatere område. Videre N-over kan det skimtes et tråkk, og kan sannsynligvis knyttes til stier som går videre N-over utenfor denne registreringens planområde. S for veien til skytebanen kan veifaret følges ca. 150 m som en forholdsvis tydelig vei, bredde ca. 2 m og dybde opptil 0,3 m på enkelte steder. Veien går i Ø-kant av en fuktig slette, og nært ved en bergnabbe som avgrenser sletten mot Ø. Veifaret forsvinner helt der terrenget skråner sterkt mot S og ned mot dagens dyrka mark. Dette er ca. 100 m N for der et annet registrert veifar, ID 018875 mellom Kurud og Oppegårdene, ender ut i dagens dyrka mark. På et militærkart fra ca. 1800 er det avtegnet et veifar både mellom Kurud og Oppegårdene i vest og Kurud og Dal gård, 46/1 i nord. Det beskrevne veifaret kan være en del av veien mellom Kurud og dal gård.
Kontrollregistering 2018:
På grunn av planlagt regulering i forbindelse med Kurud skytebane og at veifaret ikke ble gjenfunnet i 2017 ble det foretatt en ny befaring. Veifaret er der fortsatt og merket tydelig med kulturminnestubber langs hele lengden. Som beskrivelsen i 2017 med vegetasjon, men kvist ligger utenom veien og det er ikke kjørespor i selve veifaret.
Kontrollregistrering 2017:
Kulturminnet ble ikke gjenfunnet ved kontrollregistreringen medio august 2017. Området hvor veifaret er avmerket å ligge i var ved kontrollregisteringen et hogstfelt. Det var mye undervegetasjon i området, høyt gress, småtrær og bringebærbusker. Det ligger stedvis hauger med hogstavfall, og det er kjørespor i området. Terrenget heller lett, men fremstår som relativt flatt og erfaringsmessig er hulveier i slikt terreng ikke dype. Det er derfor usikkert hvorvidt hulveien er ødelagt på grunn av hogsten eller vanskelig å gjenfinne etter hogsten. Rett sør for der hulveien er avmerket å krysse høyspentlinje er området bearbeidet, og fremstår som en grusplass/parkeringsplass. Like nord for høyspentlinja er det fuktige raviner.