Feltet består av minst 30 røyser og 5 groper - de sistnevnte nok dyregraver. De fleste røysene er runde, et par-tre er avlange, alle bygd av rundkamp. De avlange er dels orientert NØ-SV, dels NNV-SSØ. Noen er forholdsvis bra, men noe uregelmessig markert, men de fleste er dårlig synlige. Alle er ganske lave, noen er urørte, noen har større og mindre groper i midten. Alle røysene er svært mosegrodde, noen dessuten dekket av grankratt, blåbærlyng, gress og bregner. Røysenes d varierer fra ca 2-6m, h ca 0,1-1m. De 5 gropene eller dyregravene ligger etter hverandre med ca 10m's avstand, på linje NV-SØ. Den SØ-ligste og største dyregravens d ca 4m, dybde ca 1m. Røysene er temmelig sikkert rydningsrøyser og det tilgrensende terreng, særlig i V-hellingen av høydedraget, bærer preg av gammel dyrkning (overflate-dyrkning). De ca 30 røysene er omtrent likelig fordelt på 61/1 og 63/1 henholdsvis VSV og NNØ for veien. Dyregravene er kun på 61/1's grunn. Blant røysene på 63/1 er det en som ifølge litteraturen blir benevnt "Mannerøysa" eller "Mannhaug". D 8m, h 1m.