(8 fangstgraver). Gråvåskar er en meget viktig "port" til og fra de nordlige og nordøstlige delene av Romsdalsfjellene og hvor tusener av rein passerte gjennom i årene omkring 1960. Anlegget er sterkt forfalt og flere av gravene synes å være fylt igjen med hensikt. Dette må sees i sammenheng med beiting av sau og løsfe i senere tid. For en tid tilbake (ant. ca. 1950) ble det i brekanten ved anlegget funnet en mengde trestaver av vel 1 meter lengde. Trestavene var spissset i ene enden og etter beskrivelse identisk med tilsvarende funn på Lomseggen. Trestavene var til å sette gresstorv på toppen og ble brukt til ledegjerder. Anslagsvis har det gått med 250m3 stein til byggingen. Nær sagt hele anlegget er bygget over bakkenivå. Svaberg og storsteinet ur har gjort det umulig å gå ned i dybden. Ledegjerdene, eller i dette tilfellet sperregjerdene, har vært meget høye og over lange partier opptil 1,80 meter. I disse gjerdene har bruer ført opp til gravene som også i sin helhet har vært bygget over bakkenivå. (Unntatt nr 6). Grav 1 - 5 er anlagt i den tettest tilgjengelige del av skaret og gravene har vært forbundet med et enkelt gjerde, - og det er mellom disse at høyden har vært størst. Gravene er plassert vekselsvis på begge sider av gjerdet, og tydeligvis uten noe spesielt system. Gjerdet er heller ikke for noen av gravene gitt noen konvergerende form. Dette har heller ikke vært nødvendig, fordi bruene opp til gravene har vært eneste passeringsmulighet.