Mot toppen av bakken - bakkekanten rett vest av tunet på bnr 1 - ligg med vidt utsyn eit område med ei rekke strukturar - på båe sider av steingarden. 2 dateringar til førromersk jarnalder. påvist i 2006. Seinare betre avgrensa mot nord. (Nygård 2008?).
LOKALITETEN UTVIDET MOT SØR-ØST ETTER REGISTRERINGER i 2020
Lokaliteten ble først påvist i 2006 (Linge, 2006). Det ble da påvist kokegroper, dyrkingslag og bosetningsspor. To dateringsprøver indikerte at lokaliteten var i bruk i førromersk jernalder. I 2008 ble lokaliteten bedre avgrenset mot nord (Nygård, 2008).
Under registreringsarbeidet i 2020 ble det åpnet opp sjakter øst for lokaliteten, på dyrkamark tilhørende gbnr. 59/1, mellom gårdstunet og et område med berg i dagen. Fire sjakter var positive, og det ble påvist en rekke strukturer, blant annet stolpehull (29) og kokegroper (5), områder med dyrkingslag (stedvis trefaset) og ardspor, groper (7), og staurhull (2). Disse funnene resulterte i at lokaliteten ble utvidet mot øst.
Det ble også samlet inn gjenstandsfunn fra lokaliteten. En bit keramikk ble funnet i dyrkingslag, i sjakteprofil. I tillegg ble det funnet tre flint i en av sjaktene.
Etter utvidelsen i 2020 omfatter lokaliteten et areal på om lag 9575m2.
Mot øst er lokaliteten avgrenset av negative sjakter. Mot nord avgrenses lokaliteten naturlig av en bergknaus med stedvis berg i dagen, samt en negativ sjakt som kun inneholdt grunnfjell. Mot sør er avgrensningen satt til planområdet. I enkelte av sjaktene avtok funnene mot sør, mens funnfordelingen i andre antyder at lokaliteten kan strekke seg videre mot gårdstunet. Mot nordvest har vi ikke gjort endringer på lokalitetens avgrensning.
Det er vidt utsyn mot nordvest og sørøst, samtidig som at lokaliteten er skjermet mot nord av en bergknaus.
Stratigrafien innenfor lokaliteten er varierende, med stedvis tykke dyrkingslag, og stedvis et tynt matjordslag før en kommer ned på rødbrun kompakt grus (morenemasser). Nord for bygningene på gårdstunet er terrenget flatt, og her var stratigrafien 30-35cm matjord før en kom ned på kompakte minerogene masser – og det var i disse de fleste av bosetningssporene (stolpehull og kokegroper) ble påtruffet. Mot øst-sørøst og mot nordvest tiltar helningsgraden, nedover i begge retninger, og i disse områdene, på begge sider av bosetningssporene, ble det påvist tykke, flerfasede dyrkingslag, og strukturer under disse.
Det er også verdt å bemerke at det i område rundt dagens gårdstun på 59/1 på Veibust, sør for lokaliteten, har stått ett klyngetun frem til utskiftningen. Opplysninger fra lokale tilsier også at dette området, rundt klyngetunet, skal ha blitt truffet av bomber under krigen. Det er også interessant at områdene med tykke dyrkingslag samsvarer godt med områder markert som dyrkamark på utskiftningskart over området, datert 1861.
I forbindelse med registreringen i 2020 ble det hentet ut flere kullprøver fra lokaliteten.
Det foreligger tre nye dateringer, som indikerer aktivitet i vikingtid og i førromersk jernalder.
KP11 2020 EK (BETA: 577914): Kullprøve hentet ut fra kokegrop. 41 kullbiter ble treartsbestemt. Av disse var 37 bjørk (Betula), 2 selje, vier/osp (Salix/Populus) og 2 furu (Pinus). C14-analyse på forkullet bjørk (Betula) gav datering til vikingtid: 1060 +/- 30 BP.
KP14 2020 EK (BETA: 577911): Kullprøve hentet ut fra dyrkingslag i sjakteprofil. 40 kullbiter ble treartsbestemt. Av disse var 29 bjørk (Betula) og 11 furu (Pinus). C14-analyse på forkullet bjørk (Betula) gav datering til vikingtid: 1140 +/- 30 BP.
KP16 2020 EK (BETA: 577909): Kullprøve hentet ut fra stolpehull. 22 kullbiter ble treartsbestemt. Av disse var 4 bjørk (Betula) og 18 furu (Pinus). C14-analyse på forkullet bjørk (Betula) gav datering til førromersk jernalder: 2390 +/- 30 BP.
Lokaliteten virker å være forholdsvis godt bevart. Det har foregått landbruksaktivitet på området, og det er gravd flere veiter i nærheten.