Beskrevet av Eidsten og Iversen 15-15.08.97, Iversen og Roland 07.08.98 og Iversen, Eidsten og Roland 24.08.98 Heimste Hadlaskard ¿ Hjølmo: ¿Store deler av strekningen går over skarv (svaberg), og der det ikke er skarv er det en svært tydelig og nedtråkket sti som ikke er vanskelig å følge. I Fljotdal skrår veien opp til skardet, og her er slepa veldig nedtråkka i 30-40 cm dype furer. Ved Skrubbhamrane er slepa 1-2 m bred.¿ Sandhaug ¿ Lågaros: ¿Fra Sandhaug til Olsenhylen fulgte slepa T-stien. Stort sett bare T-løypa som utgjorde slepa her, men her og der var det spor etter 2-3 overgrodde tråkk ved siden av. Da vi tok av fra T-løypa fulgte vi en sti som er stiplet på M711-kartet, og etter ca. 500 m fant vi her en steinbu som var laget av oppkastet stein. Herfra fulgte vi en tydelig sti til Øvre Bjørneset. Langs denne stien kunne vi også se 1-3 gjengrodde tråkk ved siden av stien enkelte steder. Fra Øvre Bjørneset til vannet som ligger 1,5 km lengre Ø fant vi ikke noe slep, men derimot 2 krypinn, hvorav ett med steinmuring. Fra dette vannet og til Vikabu fant vi en vardet traktorslepe som fulgte stiplinga på M711-kartet. Den var vardet med 1-3 steiner for hver ca. 50. meter, og kunne kanskje være en 10-15 år gamle. Traktorsporene var overgrodde og ble borte her og der. Tydeligvis ikke i bruk (?) lenger. Vi gikk tørrskodd over vadestedet mellom Nedre Krakavadtjønne og Bjornesfjorden. Fra Vikabu gikk vi rett Ø mot traktorveien som går NV-SØ ca. 3 km Ø for Vikabu. Her var masse ur av flyttblokker og myrområder, og NOU kartet har nok bommet her. Traktorveien vi nådde var klar og tydelig og i daglig bruk, men den ble mer utvasket da vi krysset Bjornesfjorden ved Kilebukti. Akkurat i krysningspunktet her sto det en flott varde som var helt kvadratisk i grunnflata. Traktorslepa var nå vardet for hver ca. 50. meter med 1-3 stein, og lignet på slepa over Bjornestangen. Denne traktorslepa dreide imidlertid for mye N i forholdt til ¿vårt¿ slep på kartet, og vi dreide derfor mer sør for Nottaren for å få retningen på slepa igjen. Fant en varderekke, og rett etter dette kom vi inn på den vardete traktorslepa igjen. Fulgte denne til Lågaros. Fant to dyregraver på V-sida av Osen. Vadestedet var rett S for der osen begynte, men det var mye vann og strøm, så vi fikk hjelp av en båt for å komme over. På vollen på Lågaros fant vi 5 dyregraver. Fulgte en moderne og bred (5-6 m) traktorslepe som også ble brukt av terrengbiler fra Lågaros og til der den traff T-løypa mot Raudhellern. Så ikke tegn til slepe på denne strekningne, men veien kunne her ha knekt det meste av den. Der traktorveien traff T-stien til Raudhellern gikk det et overgrodd traktorspor i den retningen slepa går i følge turkartet, men vi tok veien til Raudhellern.¿ Lågaros ¿ Kilebukti: ¿Ved Lågaros er det et gammelt vadested. En må gå så langt ut i osen som det går an, dvs nær de store steinene. Her er det jevn steinbunn, ca 25 cm bredt og 50 cm dypt. Vadestedet er ikke ødelagt av kanalgravinga på 50-tallet. På V-siden av Lågaros er det ei gammel, gjengrodd traktorslepe, antakelig fra 50- eller 60-tallet. S. Nordmannsslepa er veldig gjengrodd, og tildels vanskelig å finne. Den går på S-siden av Nottaren og Kilenuten. Det står en del små varder langs den.¿