Beskrevet av Roland og Eidsten 14.07.97, Iversen, Eidsten og Roland 17-18.08.97 og 30.08 - 01.09.98 Solheimstulen ¿ Imingen: ¿Den gamle Nordmannsslepa går gjennom tunet på Veneli, og opp til skaret mellom Rundenut og Skinnuten. Stien er 20-30 cm bred og godt synlig helt til en kommer opp i selve skaret. Da forsvinner den litt, men er stedvis synlig. Ved vannet i dette skaret er det flere parallelle far. I foten langs Skinnuten er den også tydelig. Langs Mjågesjøen er det traktorslepe. I S-enden av Mjågesjøen tar den av fra traktorslepa og dreier sørover. Her er den en vanlig sti. N for Sønstevatn bærer den preg av å være mye i bruk; 1-2 m bred.¿ Solheimstulen ¿ Dyregravshalli: ¿Slepa er hovedsaklig omgjort til traktorvei og planert med grus og pukk helt inn til der nasjonalparken begynner. Bredden på denne veien er ca 3 m. Den eldre slepa går imidlertid utenom traktorveien flere steder, og her var det ofte spor etter flere små stier/ tråkk ved siden av hverandre. Bredden kunne her nå opp i 5-6 m på enkelte steder. Fangstgroper/ kullgroper + mulig gravrøys på Ø siden av slepa Ø for Beltetjønne og også groper på begge sider av slepet ved Dyregravshalli. Slepa var ikke vardet. Inne i nasjonalparken ble slepa til en ¿vanlig¿ traktorvei uten pukkpåfylling.¿ Lågen ¿ Dyregravshalli: ¿St. Nordmannsslepa på dette strekket ble på 1950-tallet omgjort til traktorslepe. Den er i dag synlig som tohjulspor, og synes veldig godt i dette åpne terrenget. Over Høljabrotet er den gamle slepa bevart enkelte steder, bla ved vannet 1258. her står den merket på M-711 kartet, men det umulig å gå her med hest, så det virker ikke rimelig at det kan være den gamle slepa. S for Røyslandsbui er også den opprinnelige slepa bevart, og den er synlig som en vanlig sti. Enkelte steder i dette partiet er det opptil 7 parallelle tråkk i 10 m bredde. Den er også bevart i et parti S for Bekkebu. Over Dyregravshalli er det mange spor side om side.¿ Blåurdlægret ¿ Lågen: ¿I området ved Blåurdlægret brukes St. Nordmannsslepa som t-sti, og her er den 1 m bred. Like V for vadestedet i Djupa er den synlig som en sti; 20 cm bred. Vadestedet i Djupa er veldig nær osen. Det er ei lita oppmuring akkurat her (på V-siden av elva). Bunnen er jevn og dekket av sand og det ligger en del ¿hoppestein¿ uti. Elva er 25-30 cm bred, ingen strøm. En kan gå tørrskodd over. På Ø-siden er det en karakteristisk stein; med en bred hvit kvartsåre i. I området mellom Djupa og Lågen er det ulike oppfatninger om hvor slepa har gått. I flg R. Fønnebø har den gått i SØ retning ned til et område like ved Hølen, der broa er i dag. I flg J. Dahl har den gått fra Tormodbekken og direkte østover til denne broa. I flg Tore Videsjorden har den gått langs Geitsjøens sørside, hvor det i dag går en tydelig sti. Det er vanskelig å si hva som er rett eller galt. Det er et sammensurium av stier i dette partiet og vanskelig å komme til noen entydig forståelse. Det ligger en stor varde på koord. 0443905.6685012. Denne skal, i flg Fønnebø, ha vært en viktig veiviser langs St. Nordmannsslepa.¿ Blåurdlægret ¿ Tormodbrotet: ¿Fulgte T-løypa mot Heinsæter. Tok mot V ved Blåurdlægret og registrerte en steingrunnmur (bu) der. Fant ikke noe konkret slep før vannet som ligger rett S for høyden 1319 på Tormodbrotet. Herfra var slepa vardet med 1-4 stein hver ca. 50. meter helt til den nådde T-løypa mot S-spissen av Halnefjorden. Fra vannet og vestover til vi nådde 1300 koten lengst V på Tormodbrotet var slepa en tydelig opptråkket sti, men det var nok helst sauen som hadde fikset det. Det var mye sauetråkk i stien/ slepa, og av og til fortsatte stien helt feil vei i forhold til vardingen. Før vi fant den vardede slepa ved vannet rett S for 1319 høyden å M711 kartet hadde vi også rotet fælt rundt fra Blåurdlægret og vestover pga en endeløs rekke av sauetråkk. Fulgte også et hestetråkk som begynte omtrent der vi nådde 1200 koten som ligger lengst Ø på Tormodbrotet. Her så vi også to varder som hadde retning V/ NV, og det var mulig at hvis vi hadde fulgt disse hadde vi kommet inn på den vardede slepa tidligere.¿ Tormodbrotet ¿ Holmetjønnbekken: ¿Det er ikke mulig å se noen tydelig slepe, men strekningen er strekningen er vardet slik at en kan følge disse. Innimellom er en sti synlig, men dette virker mer å vøre sauetråkk. Vardene ser nye ut; de består av 1-3 mindre stein som er lagt oppå en flyttblokk. I disse finner man også en og annen merkepinne. I flg. ham som driver på Rauhelleren er vardene satt opp av Carl Vibe-Müller for ca. 20 år siden.¿