På den nordlige bredden av Kopperelva rett øst for Gampehølen har det ligget en smeltehytte. I 2006 og 2009 ble det tatt kullprøver på Gampehølen. Prøven gav en datering til første halvdel av 1400-tallet, som gjør den til en av landets eldste spor etter bergverksdrift på malmforekomster (Berg, 2007). Anlegget er i dag synlig ved to tydelige slagghauger med flere store jernsuer i størrelsen 50-60 cm, omtrent halve størrelsen av dem ved Kobbervollen. Men en jernsue som ligger ute i elva er 100 cm lang. Foran slagghaugene ligger en steinpakning av store stein. Øst for slagghaugene ligger en grushaug og en grop. Fra den vestre slagghaugen og nedover elva til gropa er det spredte jernsuer. Det ble funnet mindre biter slagg i elva som kan knyttes til Gampehølen helt ned til Kobbervollen. Tidligere undersøkelser har vist en flate med jernsuer og slagg i bakken nord for slagghaugene. Dette ble ikke funnet ved 2019 registreringen trolig på grunn av svært tett småskog. Anlegget på Gampehølen ble i 2007 undersøkt med gradiometer. Det gav ingen klare funn av bygninger men en mulig yttervegg på en smeltehytte. Om det har vært en steinbygd smeltehytte på stedet kan steinen fra den ha blitt benyttet til skådammen like vest for slagghaugene.