Helleristningsfelt.
1941: Ristningen finnes på en bergvegg hvis helling bare avviker ubetydelig fra den vertikale linje, og som ligger i den N-lige del av et langstrakt, lavt knausparti. Bergveggen har en lengde av 30-40 meter og har en høyde på opptil 5 meter. Fjellet består av en temmelig grovkornet granitt med en nokså ujevn og ru overflate som også gjennomskjæres av flere pegmatittganger. Hele flaten fures av skråttliggende, parallelle skuringsstriper av større og mindre bredde.
Den store skipsfiguren hører til de største i det nordiske helleristningsområde. Stevnene er karakteristisk utformet, og det står 2 mannsfigurer både i forstavn og akterut.
På samme fjellvegg, vel 2,5 meter nedenfor akterenden av det store skipet, finnes 2 mindre skipsfigurer.
1964: Lokaliteten består av 3 skip. De er risset på en N-S-gående, nærmest loddrett bergvegg, 3,5-5 m høy. Skipene er risset parallelt med bakken.
I baugen av det største skipet er to mannsfigurer, akter en mannsfigur og to solsymboler. Skipets lengde 4,5 m, høyde 1,15 m.
1976-79: Utgravning på flata nedenfor ristningsberget av et område på totalt 24 m2, fra 4 m S for ristningene til 4 m N for ristningene. Foran det største skipet ble det funnet en steinlegning og ved det bakerste av de mindre skipene ble det observert en klart markert brolegning med jevn overflate bestående av nevestore stein. Det ble gjort funn av noen få skår av grov keramikk , noen klumper brent leire, flintavslag og en mulig knakkestein.
Det er også funnet en slagstein ved foten av bergveggen.
1997: I forbindelse med kalkering og oppmaling av feltet, ble det igjen tolket at det står to menneskefigurer både foran og bak i det store skipet. Kun en sirkelfigur ble gjenfunnet, denne er hugget umiddelbart N for Bjørnstadskipet.
2016: Lokaliteten er tilrettelagt med skilt, og skjøttes jevnlig. Det store skipet er lyssatt når det er mørkt.
2020: Tre skipsfigurer hugget på en nærmest loddrett, ØNØ-vendt bergvegg. Berget har en grovkornet, ru flate med kraftig forvitring og mye avskallinger, også inn i ristningene. Figurene er generelt hugget med brede furer, men mange steder er berget så forvitret at furene kan være vanskelig å definere sikkert. I det største skipet, kalt Bjørnstadskipet, er det hugget to menneskefigurer i hver ende. Ved N-enden er det også to mulige sirkelfigurer.