Kirkegården er innmålt etter opplysninger fra Lars Skjelstad. De første skriftlige opplysningene om kirke på Skjelstad er fra 1520. I 1589 ble det bestemt at kirken skulle nedlegges. Det er ved flere anledninger funnet spor etter kirkegården i form av kister.
Schøning skrev kun følgende i 1774 (II:15f): “Foruden benævnte Kirker have her tilforn været fire andre, som endeel berette, saasom en paa Gaarden Skiælstad, i Skiælstad-Bygden”. Kirkegården bør kunne lokaliseres til rett nord for låven på bnr. 2 av (gnr. 269) Austistu (Vestre) Skjølstad. Her er det ved grøfting blitt funnet flere likkister: “Nokre av kistene var laga av breie bord som var nagla saman. Andre var meir simple av kløyvde stokkar som var uthola som eit traug... Ein stor steinhellar ligg eit stykke nede i jordlaget. Det er grunn til å tru at her var alteret i kyrkja”. Et interessant trekk er at dette området lå udyrket til inn på 1900-tallet. Tidlig på 1960-tallet ble det gravd ei grøft omlag 10 m nord for veggen på låven. Her ble det funnet to kister, den ene en stokkiste til et barn. Den voksnes kiste hadde inngravert et “Olavskors” på lokket. Dette funnet av gravlagte kommer således i tillegg til de tidligere funn. Derimot da nåværende låve ble reist ble det ikke funnet graver. Likeledes ble det heller ikke funnet graver ved grøfting omlag 15 m nord og 30 m øst for der hvor bautaen står. Vest for bautaen er det blitt pløyd i mange år uten at noe er blitt funnet. Området der bautaen står kalles Kjerkekra eller Nørekra.