Lokaliteten er et funnstedet/aktivitetsområde i erosjonssonen til Langvatnet med flint i dagen. Lokaliteten ble først meldt inn av Trond Kaarvand i 2006, og ble registrert av Ragnar Orten Lie i 2007. I 2007 ble det satt 6 prøvestikk i området, og det ble funnet 16 flintavslag. Under befaringen i 2023 av Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet ble det satt 1 prøvestikk og samlet inn 13 flintavslag på et område som dekket 44,5m2. De fleste avslagene ble plukket opp i utvaskede grusmasser, men de skarpe eggene tyder på at materialet ikke har ligget i utvaskingslaget særlig lenge. Flere av flintavslagene som ble funnet i 2023 ble funnet under et tynt humusholdig lag. Tatt i betraktning at flere av disse avslagene ikke var tilsynelatende vannrullet, kan det tolkes at avslagene som ble funnet i prøvestikket har ligget in situ.
Område:
På flyfoto fra Torbudalen i 1942 kan man se at lokaliteten ligger mellom to gamle elveleier, som har ledet ned til et større tjern mellom lokaliteten og Langvatnet. Rundt lokaliteten kan man også se at det ligger minst tre vannfylte dødisgroper. Det er også tydelig at området har vært preget av erosjon fra elva som renner ned fra Sivtjønna og Håkodalen. I dagens erosjonskant kan man se hvordan elven har gravd seg ned i løsmassene, og i de gamle flyfotoene kan man se at elva har skiftet retning flere ganger på flaten nedenfor funnstedet. Før oppdemmingen lå lokaliteten over 900 meter fra breddene til Langvatnet.
Etter oppdemmingen av Langvatnet har de gamle landskapstrekkene forsvunnet, og i dag oppleves funnstedet som strandbunden til Langvatnet. Funnstedet ligger i den mest utsatte utvasking og erosjonssonen, der både is og bølger får hard skuring. Sør for lokaliteten er det en bratt stigning opp til en grusrygg. 3-4meter nordvest for lokaliteten er det en stor dødisgrop. Ca. 9 meter nordøst for lokaliteten er det et lite bekkeleie.
Landskapet rundt lokaliteten er i stadig endring på grunn av magasinreguleringene, men ved registreringen i 2007 og 2023 var vannstanden så lav at terrenget fikk form av et slags nes, som strakk seg ut mot Langvatnet i nordvest. Hele neset er dekket av utvasket morenegrus og blokkstein, men har flekkvis bevarte flekker med humusholdig sand. Enkelte steder kan en også skimte rester av gammel overflatevegetasjon.
Avgrensning:
Lokalitetsflaten som ble påvist i 2023 stemmer godt med kartfestingen fra 2007. Alle funn ble gjort innenfor et relativt lite område på 44,5 m2¬. Kjerneområdet ligger ganske sentralt i lokaliteten og det er mulig at dagens spredning representerer den faktiske funnspredningen fra en aktivitetsplass, selv om mange av funnene som ble funnet på grusen, nok er flyttet fra sin opprinnelige kontekst.
Stratigrafi:
Innenfor et lite område med ca. 2-5 cm tykke lag av utørket slam/sand (prøvestikk) ble det funnet en konsentrasjon av avslag på den naturlige undergrunnen som er tolket å ligge in situ.
Datering:
Datering av lokaliteten avhenger av diagnostiske artefakter og avslag. Lokaliteten ble estimert til å være tidlig-mesolittisk i 2007
Gjenstandsfunn:
Funnsammensetningen fra lokaliteten er hovedsakelig avslag, men det er minst én flekke. Det er både grov og finkornet flint, i brun og grå farge. Det er ikke funnet kvartsitt på denne lokaliteten.
Tilstand:
Den utsatte posisjonen i erosjons/utvaskingssonen har trolig skadet lokaliteten mye siden oppdemmingen for snart 70 år siden. Som det ble vurdert i 2007 er lokaliteten svært skadd, men det er kvaliteter med lokaliteten, slik som funnspredning og områder med humusholdig overdekning, som viser at noe likevel er bevart.