Lokaliteten er et funnstedet/aktivitetsområde i erosjonssonen til Langvatnet med funn av kvartsittflekker i dagen. Lokaliteten ble først meldt inn av Trond Kaarvand i 2006, og ble registrert av Ragnar Orten Lie i 2007. Det er ikke nevnt noen prøvestikk i rapporten fra 2007, men det ble funnet 3 mikroflekker i hvit kvartsitt i 2006 og ytterligere 6 mikroflekker i kvartsitt i 2007. Under en befaring av området i 2023 av Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet ble det gjort funn av ytterligere 4 fragmenter av mikroflekker i kvartsitt, men i et annet område enn der lokaliteten lå markert på kart i Askeladden. Alle flekkene ble funnet innenfor et området på mindre enn 1m2, som blir tolket som «kjerneområdet» til lokaliteten. Utenfor dette kjerneområdet ble det også funnet et flintavslag og et lite stykke kvartsitt som kan være avkastet råstoff for flekkeproduksjon. Alle funn på lokaliteten ble gjort på overflaten i utvaskede grusmasser, men konsentrasjonen tyder på at flekkene sannsynligvis lå nære sin opprinnelige kontekst.
Området
Lokaliteten ligger på samme høyde som lokalitet ID 113027 (Langvatnet 1), og kjerneområdet til ID 113029 (Langvatnet 2) ligger ca. 27 meter sørvest for denne. Denne avstanden stemmer omtrent med beskrivelsene fra 2007, men ikke med kartfestingen i Askeladden. På flyfoto fra Torbudalen i 1942 kan man se at lokalitetene ligger mellom to gamle elveleier, som har ledet ned til et større tjern mellom lokaliteten og Langvatnet. Kjerneområdet til lokaliteten ligger på en liten forhøyning over en stor dødisgrop som ligger ca. 15 meter mot vest. Ca. 2-3 meter mot sør faller terrenget ned til en mindre dødisgrop.
I 2007 gjorde funnet av en steinblokk sør på lokalitetsflaten, at det ble tolket som en arbeidsplass. Denne tolkningen virker rimelig med tanke på den relativt store konsentrasjonen av flekker som ble funnet innenfor et område på bare 1 m2 i 2023.
Avgrensing
I 2007 ble Lokalitetsflaten tolket som usikker, men angivelig innenfor et kjerneområde på ca. 14m2. Den gangen ble ett løsfunn av kvartsitt funnet 6 meter vest for kjerneområdet. Lokaliteten ble ikke tegnet, og kartfestingen ble gjort med ett enkelt punkt, fra håndholdt GPS. I 2023 ble alle funn av kvartsittflekker gjort innenfor et område på ca. 1m2. En kvartsittstein med noen mulige slagarr, ble funnet 16 meter vest for funnkonsentrasjonen i kant med dødisgropen, og et flintavslag ble funnet 14,5 meter sørøst for funnkonsentrasjonen.
Alle funnene er benyttet til å avgrense lokaliteten, men det er noe tvil om flinten hører til den ellers rene samlingen av kvartsittflekker. Det er òg gjort funn av en flintkjerne i 2007 i nærheten av flintavslaget som ble funnet i 2023. Dersom det kommer flere funn av flint fra dette område bør det vurderes om det har sammenheng med Langvatnet 1 eller om det representerer en egen lokalitet.
Lokaliteten er ikke tegnet, men den er målt inn etter funnkonsentrasjoner som er kartfestet med CPOS ned til ca. 2 cm nøyaktighet.
Stratigrafi
I 2023 kunne vi ikke finne noe av opprinnelige vegetasjonsdekket bevart i kjerneområdet til lokaliteten. Overflaten er i store deler av lokaliteten steinete og grusholdig og fremstår som fullstendig utvasket. Alle gjenstandene ble funnet på overflaten i den rødbrune grusen. Denne lokaliteten har også flere og større stein enn på lokalitet 1.
Gjenstandsfunn
Lokalitet 2 er tolket som en ren kvartsittlokalitet, og avslagene er tolket som er rester etter mikroflekkeproduksjon. Dette stemmer med tolkningen fra 2007.
I 2007 ble det også oppført en liten flintkjerne på lokaliteten, men denne er senere drøftet som et løsfunn mellom Langvatnet 1 og 2, som sannsynligvis tilhører førstnevnte.
I 2023 ble det gjort funn av 4 flekker av hvit kvartsitt, i et område på under en meter i diameter. Litt lengre mot øst ble det funnet et stort stykke ubearbeidet kvartsitt av samme kvalitet som flekkene (mulig råstoff). Et stykke lengre inn mot erosjonskanten i sør ble det funnet ett flintavslag. Dette nye avslaget hører antagelig sammen med flintkjernen som ble funnet tidligere, men det er usikkert om de hører til resten av funnsammensetningen.
Tilstand:
Den utsatte posisjonen i erosjons/utvaskingssonen har trolig skadet lokaliteten mye siden oppdemmingen for snart 70 år siden. Som det ble vurdert i 2007 er lokaliteten svært skadd, men det er kvaliteter med lokaliteten, som viser at noe likevel er bevart. Se små lette flekkene er sannsynligvis utsatt for flytting av is og bølger, men en med en så stor konsentrasjon av disse innenfor 14m2 er det lite sannsynlig at de har flyttet seg langt fra sin opprinnelige plassering på «knakkeplassen».