Helleristningsfelt med antatte gravhaugrester. Lokaliteten ligger på et slakt, sørvendt berg ca 10 meter vest for Hegrasbekken. På den sørvestlige delen av lokaliteten heller berget 15°, på den nordøstlige 25°. Sentrale deler av lokaliteten er bortsprengt. Lokaliteten er omgitt av spredt løvskog, og det meste av den er dekt av mose. Lokaliteten er delt i flere deler ved fire-fem nord-sør-gående sprekker.Figurene på lokaliteten består hovedsakelig av skip og fotsåler. Tilvekst 1908: Brudstk. af en tveegget spydspids af jern, afbrækket baade over bladet og over falen, nu 12,5 cm. langt. (8693). F. paa østre Hegre i Øvre Stjørdalen under pløining paa et sted, hvor der endnu sees en vid rund forhøining efter en udpløiet gravhaug. Stedet ligger oppe i bakken nordenfor gaarden, omtr. i linje med en overordentlig stor skogbevokset haug og med udpløiede hauger længere vest paa den anden side af den bækkedal, ved hvis munding helleristningen findes. Hele denne række hauger oppe i høiden tilhører udentvivl Yngre Jernalder (8692 f.). 45. Ufuldstændig enegget sverd av jern av typen R. 491. Tilvekst 1916: Den av rust sterkt optærte klinge er 65 cm. lang og ganske bøiet, antagelig efter glødning paa likbaalet. Klingens bredde 4 cm. Av hjalterne er kun det nedre bevaret. F. paa Hegre østre, Hegre, Øvre Stjørdalen. Fra samme gaard haves tidligere et brudstk. av et enegget sverd av samme type f. tillikemed en fragmentarisk spydspids i en utpløiet haug oppe i lien nord for gaarden, hvor der har været en større gravsamling (cfr. VSS. 1908, 14, 33). Gave fra gaardbruker A. O. Hegre. (11580). Tidligere ligget 8 ristningslokaliteter her, nå er det bare seks, en av disse er dekt av masser og ikke gjenfunnet de senere år. Av de to øvrige er en tapt grunnet sprenging, og en flyttet til Hegra prestegård. Tilsammen trolig minst 9 hauger i dette området, på grensen mellom Hegre Vestre og Hegre Østre. Se ellers kart i top ark. Disse har inneholdt murte kamre, og inneholdt aske/kull brente bein ("tænder") og tetningskitt. Kan se ut som at dette stedet har vært rituell samlingsplass i jernalder, siden også ristningene ser ut til å være av sen type, representert ved båtfigurer med styreror, og båtformer som kan knyttes til jernalder. Ristninger og jernaldergraver ser ut til å ligge samlet i de samme områdene, med ristningene i åkerkanten og gravhaugene på høydedrag i nærheten.