Deler av steinbruddet i Klungen ble åpnet for prøvetaking av stein for å undersøke kvaliteten iht. bruk i restaureringsarbeidet av Nidarosdomen. Størstedelen av bruddet ble avdekket sommeren 1998 under arkeologisk overvåkning utført av Vitenskapsmuseet på oppdrag fra FK. Det ble observert mange brytningsspor langs bruddkanten mot sør, langs sålen av bruddet og spesielt i forbindelse med en 5-6 m dyp sjakt i den nordøstre kanten. De fleste brytningsspor og løsfunn antas imidlertid å dateres til nyere tids bruk av bruddet og bruddområdene. Undersøkelsene ga resulterte i at de nordlige deler av bruddet inkl. den framkomne sjakten ikke burde berøres ved nye uttak men at den søndre bruddkanten og området øst for bruddet ikke inneholder spor av eldre tiders drift. Her har det foregått steinuttak på slutten av 1800-tallet som har fjernet eventuelle spor etter middelalderuttak. Fra NGUs fagrapport: Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. Videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak.