Samisk boplass. Godt kjent i lokal tradisjon.
Her holdt blant andre Rikjens, Jakob Andersa, Jon Jensa, Jo og Anders Larsa til.
Ingvald Tronsmo (f. 1896) besøkte samene i Verghamna en vinter i sin barndom. Det betyr at boplassen i det minste har vært vinterboplass til ut på 1900-tallet. Ifølge "Fjellturer i Verdal" skal boplassen ha blitt brukt fram til 1906.
Etter tradisjonen skal det ha vært flere gammetufter og reingjerde her.
Området ble besøkt i 1952 uten at det da ble funnet spor etter boplassen. Også besøkt uten hell ved kulturminneregistrering av Saemien Sijte/Paul Jåma i 1985-87.
Besøkt 09.10.2018 av Sametinget (Harald Midthjell) og Åke Jünge. Ingen entydige kulturminner ble funnet. Terrenget er imidertid slik at det er få egnede boplasser på stedet. Spesielt med tanke på snøforhold om vinteren. En høy rygg pekte seg ut med frodigere vegetasjon og rake bjørker. Her ble det funnet en kullansamling og en mulig melkegrop. Området ble lagt inn som ny geometri for lokaliteten.
På kartet ligger navnet Vanghamna langs et myrdrag sørvest for lokaliteten. Følger man dette kommer man etter ca. 700m til et gryteformet og åpent søkk helt i øvre del av tregrensa. Her er også vegetasjonen frodig, med mye grasmark. Området ser ut til å være godt egnet til bosetning, kanskje spesielt på vinterstid, men det ble ikke funnet noen kulturminner her. Derfor ble geometrien satt på det nedre området der man hadde noen usikre kulturminner.