Lokalitet 7 ligger på grensen til den sørvestlige delen av planområdet, like øst for Søre Holmevika på gnr 105, bnr 9. Den tangerer også innom bnr 471. Lokalitetsflaten ligger ca 17 moh. og utgjør ca 30x13 meter og er estimert til 1000m2. Det ble gravd 10 prøvestikk hvorav fire var positive. De positive stikkene ligger samlet sentralt på sørvestlig del av flaten. Stikkene ligger rundt en fordypning på flaten som er ca. 3x2,5 meter og 40 cm dyp. Mot vest ender flaten i et bratt drag ned mot sjøen, i skråningen er det høye grantrær. Både mot sørvest og nordøst er flaten avgrenset av bergknauser. Mot øst og sørøst blir flaten mer og mer preget av myr, lyng og einebusker. På selve lokalitetsflaten er det lyng og gress, og bjørketrær lengst nordøst. Mot sørøst utgjør også en sti avgrensing av lokaliteten. Med 15 meter høyere havnivå enn i dag, har lokaliteten vært strandbundet og ligget fint til like øst for Holmevika. Det meste av lokalitetsflaten ligger utenfor planområdet, men den automatiske sikringssonen går inn i planområdet. Lokalitet fra flere perioder I felt ble det antatt at denne lokaliteten hadde mesolittisk datering. Funnmaterialet og høyden over havet indikerte dette. En fordypning på lokalitetsflaten ble tolket som en mulig groptuft fra denne perioden, noe de to borspissene som ble funnet like i nærheten kunne indikere. Nedgravingen var ovalformet og lå i lengderetning N-S. I terrenget var gropen svært markant og lett synlig da vegetasjonen på registreringstidspunktet var vissen. Det var mye stein i fordypningen, både rett under torven og i massene. Strukturen var ca 40 cm dyp og hadde tydelige voller i ytterkant. Det ble tatt et prøvstikk, TMY6, midt i fordypningen. Stikket var negativt, men ca 50 cm dybt var det et kraftig, svart, kullholdig lag. Det ble tatt ut en prøve for 14C-datering av dette laget. Dateringen ble 970±70 BP (Beta-238879), kalibrert ca 1030 e.Kr, dvs vikingtid og ikke steinalder. Omtrent to meter vest for nedgravingen ble det tatt et nytt prøvestikk, TMY9. Dette var funnførende og hadde også et kullholdig lag i ca 55 centimeters dybde som inneholdt brente beinfragmenter. Det ble tatt ut en dateringsprøve fra det kullholdige laget som resulterte i 1919±40 BP (Beta-238880), kalibrert ca 80 e.Kr, noe som tilsvarer romertid i eldre jernalder. I prøvestikk TMY1 som ligger sentralt på lokalitetsflaten ble gjort fem funn, bla. en borspiss i bl. 2. I dette laget ble det også funnet ett brent hasselnøttskall under solding av massene. Nøtteskallet ble sendt til AMS-datering, og resultatet ble 5550±40 BP, kalibrert ca 4360 f.Kr, altså seinmesolitikum. Denne dateringen, samt deler av funnmaterialet, deriblant to borspisser, viser at dette er en lokalitet fra seinmesolitikum. De to andre dateringene viser at det også har vært aktivitet her i eldre og yngre jernalder. Det er derimot usikkert om disse sporene representerer en jernalderbosetning i form av et eller flere gårdsanlegg, eller om det er rester etter aktivitet i forbindelse med utnytting av utmarksressurser. Siden store deler av lokaliteten lå utenfor selve planområdet er jernalderaktiviteten i området begrenset registrert. På nåværende tidspunkt er det også tilnærmet umulig å få inn en gravemaskin med tanke på prøvesjakting. Det er gjort et forsøk på å estimere aktivitetsområdet fra jernalder ut fra topografi og generell kjennskap til jernalderbosetning. Dette er et område som må undersøkes nærmere ved eventuelle nye inngrep i nærheten. Stratigrafi Den stratigrafiske situasjonen på lokaliten er relativt lik i de øvre lagene. Torvdekket er tynt i alle stikkene, fra fire til 8-9 cm. Deretter følger det i alle stikkene et lys brunt humusholdig jordlag. Lite av dette laget ble soldet, men det er påvist funn i det (bla. TMY7). Under jordlaget er det større forskjeller mellom prøvestikkene. I TMY1 kommer det en tynn kullspettet stripe på ca to cm, før en kommer ned på lys brun sand, etterfulgt av et lyst grått sand- og gruslag. Både TMY6 og TMY9 hadde et kraftig kullholdig lag på ca 7-8 cm tykkelse. I TMY6, som ble gravd i nedskjæringen i terrenget, kom et mørkere jordlag like under det lysebrune jordlaget. Dette mørkere laget inneholdt en steinpakning med bla flere steinheller. En slik helle kan sees på bilde av profilen. Under det mørke jordlaget med steinpakningen kom et svart, svært kullholdig lag som ble datert til vikingtid (1030 e.Kr.). Dette representerer trolig en struktur (ildsted, kulturlag el.) fra perioden. Under kullaget kom et lys grått sandlag. I TMY9 som lå utenfor nedskjæringen i terrenget kom et lyserer brungrått jordlag under det lysebrune jordlaget. Under dette kom et svart, svært kullholdig lag. Det var klart mest kull i øvre del av laget. Tett i underkant av det kullholdige laget kom en tynn grå sandlinse. Under dette kom det brunoransje sand. Det kullholdige laget ble datert til romertisd (80 e.Kr.), og representerer trolig en struktur fra denne perioden. I HHX6 var det et brunt sanholdig jordlag under den lysebrune jorden, mens i bunnen av TMY7 var det forvitret berg.