Generelt sett kan man trekke fram at stolpehullene er konsentrert på en sentral flate midt på feltet og i skråningen i vest-sørvest. På den overliggende flaten i sørøst er det en markant konsentrasjon av kokegroper. Den nordlige delen av planområdet domineres derimot av forholdsvis store men noe udefinerbare strukturer, samt to mulige gravminner. Da registreringen ble påbegynt var allerede mesteparten av matjorden fjernet fra feltet, og et svært tynt gjenværende lag dekket undergrunnen. I sørøstre del av feltet var undergrunnen imidlertid blitt blottlagt og skader var blitt påført strukturene som dukket opp der. Dette er markert på kartene nedenfor. Ettersom matjordslaget var fjernet var det ikke mulig å angi nøyaktig hvilken dybde strukturene har ligget på. Ut ifra sjaktkanten ved feltets nordlige avgrensning er det imidlertid rimelig å anta at matjordslaget har vært ca. 30 cm tykt. C14-analyser fra fire strukturer har gitt dateringer til sen førromersk jernalder/romersk jernalder og sen middelalder.