Lokaliteten omfatter et areal på 538,09 m2. Innenfor lokaliteten befinner det seg 7 kokegroper, 4 strukturer av usikker funksjon, og et tykt matjordslag som skjuler ett eller flere fossile dyrkingslag. Området er i dag grundig forstyrret av arkeologiske undersøkelser og graving av avløp, slik at det meste av området innenfor lokaliteten allerede enten er undersøkt eller ødelagt.
Områdebeskrivelse
Lokaliteten ligger like Sør for prestegården og Nord for ravinen som faller ned til Aursundvegen. Den ligger også 12,5 meter fra det gamle kommunehuset i Øst og ca. 10 meter fra Aursundvegen der den går forbi kirken i Vest. Vegetasjonen som dekker lokaliteten er for det meste gressplen, men i avgrensingen mot ravinen i Sør vokser det skog og kratt. Lokaliteten ligger på et lite platå, med god utsikt mot både kirken/kirkegården og ned mot Storøra/ Øratangen gravfelt (såfremt det fjernes noe vegetasjon). De fleste strukturene fra undersøkelsen i 2008 befinner seg rett sør for husveggen til stabburet, og strukturene fra undersøkelsen i 2020 befinner seg i hovedsak 8 meter rett Sør for den Sør-Vestre hushjørnet til prestegården.
Avgrensing.
Etter 2020.-undersøkelse kan man med større sikkerhet avgrense aktivitetsområdet innenfor lokaliteten. Det har også vist seg at lokaliteten kan strekkes mye lengre Øst enn tidligere trodd. Som en generell avgrensing er det klargjort i denne undersøkelsen at det er lite sannsynlig å finne flere strukturer nærmere den gamle veien mot Øst, men heller at det er større potensiale for funn lengre Vest mot kirken, og Nord mot det gamle prestegårdtunet. Det fossile dyrkingslaget kan derimot antas å strekke seg over hele det undersøkte området, og trolig langt forbi.
Stratigrafi
Matjordslaget over strukturene variere mellom 90 til 140 cm i mektighet, med størst tykkelse rett sør for stabbursbygget. Laget er tynnere nærmere det gamle kommunehuset, og mot Aursundvegen. På sitt tykkeste er antagelig de øverste 80-100 cm av matjorden omrotede masser fra planering i forbindelse med byggingen av prestegården og utfylling av tomten, eller i forbindelse med flyttingen av stabburet. Det fossile dyrkingslaget har en tykkelse på mellom 15-35 cm og ble påvist på hele flaten sør for prestegården.
Datering
Dateringen fra 2008 plasserer kokegropene mellom bronsealder og eldre jernalder. Grop 7 er datert til folkevandringstid 1610 ± 30 BP, i tidsrommet mellom 413 - 542 e.kr.
Gjenstandsfunn
Funnene som ble gjort i undersøkelsen fra 2020 er i hovedsak løsfunn, men er likevel historisk interessante sett i sammenheng med prestegården. Blant funn fra nyere tid er det funnet et krittpipehode fra tidlig 1600-tallet, og en skrivegriffel av skifer – trolig fra mellom 1800 til tidlig 1900-tallet. Det ble også funnet flere fragment og avslag av flint og bergkrystall i de øverste matjordslagene, som kan bety at dette er påførte masser. Det er trolig i sammenheng med rydding/planering av branntomten fra 1771.
Det ble også gjort funn i strukturene. Fra kokegrop 6 er det et stykke forkullet never, og fra kokegrop 7 er det hele 52 gram brente bein. Sistnevnte funn er ekstremt mye for en kokegrop, og dette utfordrer tolkningen av strukturen.
Artsanalyse av et utvalg av de best bevarte brente beina (8,6 gram) konkluderte med at prøven inneholdt 0,5 gram menneskebein (sikker artsbestemmelse), 0,1g sau/geit og 2,3g ubestemte klovdyr. I tillegg var det 2,4 gram ble regnet som sannsynlige menneskebein og 3,3 gram bein av ubestemte pattedyr.