• 118662-1

    id
    • 118662-1
    datafangstdato
    • 2008-10-28T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2008-10-28T11:25:57Z
    informasjon
    • Lokaliteten ble i utgangspunktet registrert som to separate boplasser (lok 3 og lok 4), men ble slått sammen til en lokalitet, lok.3. Lokaliteten har flest funn og er størst i areal, 3947,5m². Det er også sannsynelig at denne lokaliteten hører sammen med to tidligere registrerte boplasser lok 2 og lok 3, fra E-18 registreringene i 2005/2006 (Iversen 2007), dermed øker den samlede størrelsen på lokaliteten til 5082m². Lokalitetene fra E-18 registreringene ble ikke utgravd av kulturhistorisk museum fordi de lå utenfor planområdet for den nye E-18 traseen. Lokaliteten ligger i den østre delen av planområdet ca. 100m sør for lok 2, den ligger langs en grusvei som går ned til bebyggelsen på Sky. Grusveien deler seg i to der grusveien ”knekker” litt mot vest (se kart), den østlige delen blir brukt som sykkelsti. Lokaliteten ligger 110-120 moh, på en stor nord – sør orientert tørr flate som strekker seg over 130m. Størsteparten av trærne i området består av plantet gran, ellers er det de vanlige tresortene som dominerer, bøk, eik, bjørk og rogn. Undergrunnen består av bregner, mose og lyng. Flaten heller mot sør og er noe forstyrret av en oppbygd grusvei og en sykkelsti. I tilegg har flaten sannsynligvis vært dyrket tidligere. Det virker som om dette har forstyrret lokaliteten noe. Langs den mulige dyrkningsflaten er det gravd en grøft i den østre delen, og på øst siden av denne er det en til tider markert voll med mye stein, som kan ha vært et steingjerde eller en rydningsrøys. Flaten som ble registrert som lok. 4, men senere slått sammen med lok. 3 ligger på den nordligste delen av flaten, det positive prøvestikket (PS16) ligger vest for grusveien. Prøvestikket ligger på en tørr flate orientert mot et myrtjern som ligger ca. 14m. nord for det positive stikket, dette tjernet kan ha vært ferskvannskilde for menneskene som bodde på lokaliteten i mesolitikum. Muligens kan tjernets bredder ha gått enda 2-3m lenger sør, hvor det nå er bygget opp en traktorvei. Ca. 4m øst for det positive prøvestikket ligger den tidligere nevnte grusveien, denne har grøfter på begge sider. Om lokaliteten var tilknyttet strandlinjen i steinalderen vil dette gi en datering til tidligmesolitikum. Materialet er ikke entydig tidligmesolitisk men de fleste funnene er fra denne perioden. Ett funn er fra senneolitikum/tidlig bronsealder PS 14 (S). Funnet ligger over det tidligmesolitiske materialet i stikket, noe som tyder på at massene i dette området på flaten er lite omrotet. Prøvestikket ligger lengst SØ av stikkene på lok 3, ca. 2m. vest for grøften (se plantegning). Det ble til sammen gravd 19 stikk på flaten som ble definert som lok 3, av disse var 12 positive. På flaten som ble definert som lok 4 under registreringen ble det bare funnet et positivt prøvestikk. Det totale antall prøvestikk på flaten (lok 3 og 4) er 25 PS. Noen av disse stikkene bærer preg av at steinalderlokaliteten har blitt forstyrret av senere tids aktivitet, fordi yngre gjenstandene ble funnet under typologisk eldre flint funn. Dette gjelder PS 8 (G), PS 10 (K) og PS 11 (O), som ligger nær den moderne grøften (se funn).
    kommune
    • 3909
    kulturminneId
    • 118662-1
    lokalId
    • 118662-1
    målemetode
    • 99
    nøyaktighet
    • 500
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    versjonId
    • 20210217