På Arvassli har bodd samer siden 1700-tallet. Disse livnærte seg av reindrift, jakt og fiske og etter hvert husdyrhold og tømmerhogst. Det ble tidlig bart og grønt i Arvasslia om våren. Navnet kommer av det samiske ordet aarehke som betyr tidlig. Det ble trampet vei gjennom snøen opp til berget om våren slik at geitene kunne beite der. Geitost og smør ble bl.a. solgt til reindriftssamer og andre som kom til gården. Rydningsseddelen ble utstedt i 1861.
Til å begynne med bodde man sikkert i gammer, noen i all fall fram til 1900. Senest i 1891 var det kommet opp ei stue som lå noen meter fra nåværende bolighus fra tidlig 1900-tallet. Gården ble drevet fram til 1948. På det meste var det 6 kuer, 2 hester, sauer og geiter, og mot slutten var gården på 40 dekar. I 1987 besto gårdsanlegget av bolighus, kombinert fjøs og stall med do, sommerfjøs og geitfjøs, kombinert bur og vedbod og bur ved siden av den gamle hustufta, kombinert kokehus for ost og mjølkebu, brønn og 3 høybuer (på det meste var det 6 høybuer). Bolighuset var da i god stand, mens resten av bygningene i forfall. Ved Arvassåa fantes tidligere også ei sag.