Soevesdahke (røykbål). Steinsetting som danner vegger rundt et ¿kammer¿. Lignende steinsettinger, om ikke fullt så store, ble også brukt når man kokte kaffe og ikke hadde annet brensel enn lyng og torv. Måten ildstedet er bygget på minner sterkt om den typen røykbål som var i bruk enda i min barndom (1950-tallet): Halvsirkelformet ringmur med åpning mot vinden. Det ble stablet lyng og torv inni og tent på. Dette ga sterk røykutvikling som varte lenge. Reinen, som i den tiden var vant med dette, stilte seg frivillig i røyken fordi røyken holdt klegg og brems unna. Ofte kunne de knuffe og skubbe hverandre for å få den beste plassen. Dersom dette virkelig er en soevesdahke, kan det være fra en tid da tamrein oppholdt seg sommers tid på Otterøya. Vi må regne med at det var snakk om svært små flokker i sammenligning med dagens driftsmåte. I en konkret fortelling (Hallstein Skorstad) heter det at en same ved navn ¿Lars-finn¿ holdt til året rundt på Otterøya. Han livnærte seg av sjøen og jakt/fangst samtidig som han hadde ¿60-70¿ reiner. Han skulle ha bosted i Larsvika ved Skorstad. Det kunne og hende at både små og store skokker ble igjen på Otterøya under vårflytting til indre strøk av Namdalen. De kunne bli gående igjen hele sommeren. Kanskje noen hadde et visst tilsyn med disse gjennom sommeren, og at soevesdahke kan være et spor etter det. I flg. Trad. skal dette konkret ha skjedd i allefall en gang med Stinnerbomfamilien.