Under registrering i 2000 ble 12 kulturminner påvist og det er i ettertid påvist et langstrakt anlegg av hittil uviss funksjon av Kari S. Binns. Alle ligger innenfor det flate partiet som utgjør terrassen det var planlagt å utvide eksisterende massetak. 7 fangstgroper utgjør majoriteten av de registrerte kulturminnene. De er i hovedsak anlagt i den nordlige delen av det undersøkte området nær masseuttaket. Fangstgropene utgjør et system som er anlagt for fangst av storvilt. Det er grunn til å anta at det opprinnelig kan ha vært flere fangstgroper i det området som nå er fjernet i forbindelse med tidligere masseuttak. I tillegg til kulturminner som vitner om tidligere tiders utnyttelse av utmarka, får man et klart inntrykk av at hele flata har vært dyrket. Dette kan begrunnes med at det under befaringen ble observert mulige dyrkingsspor. Langs kanten av den nordvest- og nordøstlige delen av platået ble det observert smale forhøyninger som går parallelt med skråningen på begge sider. Forhøyningene kan være spor av åkerreiner. At skråningen stuper bratt ned helt fra brinken kan også være på grunn av at jord under pløying er blitt transportert ut til brinken for så å rase rett ned i skråningen. Over tid kan det dermed dannes en slik bratt skrent. Hvis det er slik at flata har blitt dyrket, betyr dette at åkeren må være eldre enn kull- og fangstgropene. Det er tydelig at gropene er gravd ned i grunnen etter at åkeren eventuelt ble anlagt. Dette betyr at det kan ha vært fast bosetting i området et godt stykke bakover i forhistorisk tid. Hvis det har vært forhistorisk bosetting på selve flata, kan det være at automatisk fredete kulturminner i form av bosettingsspor skjuler seg under åkerjorda. Dette forholdet er ikke nøyere undersøkt da det ble reist innsigelse til planen.