Lokalitetsbeskrivelse og avgrensning Lokalitet 2 lå helt NØ i Sone SØ. Lokaliteten lå i gammelt kulturlandskap, i et terreng som trolig har vært benyttet til beite/slåtteeng. Innmarken er en godt drenert og opparbeidet myr, noe som var tydelig i kulturlandskapets randsoner mot utmarken. Lokalitetsflaten var gresskledd med en del ung løvskog som har grodd frem på grunn av lav beiteaktivitet. Det definerte lokalitetsområdet lå på en stor terrasseflate med et NV-SØ gående daldrag NØ for lokaliteten. Terrenget falt bratt noen meter ned mot daldraget, hvor det rant en bekk. Mot V og S lå skog- og lyngkledde knauser og bergrygger. Mot Ø falt terrenget relativt bratt. Lokaliteten er definert ut fra funn av to økser fra yngre steinalder i et maskinelt prøvestikk (HABA7). Det ble gravd hovedsakelig maskinelle prøvestikk da torvdekket var til dels svært tykt. Lokalitetsavgrensingen er satt med utgangspunkt i topografiske forhold. På grunn av funnets karakter kan det ikke utelukkes at det kan være flere funn i området som ikke er fanget opp under registreringen. Lokaliteten lå ca 8-9m o.h. hvis man ser bort fra torvdekket. Flatestørrelsen ble estimert til ca 1270m2. Stratigrafi Det var dyp torv på store deler av terrassen hvor lokaliteten ble påvist. I den positive sjakten var torvtykkelsen mellom 120 og 165cm. De øverste 50cm av torven var løsere i konsistensen enn resten. Det var rester etter trær og trerøtter fra midten av torvedekket og nedover. Nederste del var mer nedbrutt enn det over. I østlig profil fremkom det under torven et tynt, ca 2-3cm, mørkt, kull- og sotholdig finsedimentert lag med mye nedbrutt organisk materiale (lag 2). Under dette var det en fin gulgrå sandmasse med mye organiske materiale. Dette sandlaget var i snitt ca 4cm tykt før det endte rett på berg. I den nordlige profilveggen falt berget kraftig mot vest. Lag 2 og 3 kunne observeres i østlig del av denne profilen før det forsvant og torven gikk rett på berg. Mot vest ble lagene også påvist, men mye tykkere enn i østlig profil. Funn og funnsammensetning Det ble funnet to bergartsøkser i sjakt HABA7. Begge var av diabas. Den ene øksen (øks 1) ble funnet på berg i bunnen av østlig del av sjakten. Den er med stor sannsynlighet deponert i lag 2. Den andre (øks 2) ble funnet i profilveggen i det mørkebrune til svarte kull/sotholdige laget som tilsvarer lag 2. Øks 1 er tverregget, 21cm lang og ca 3,7cm tykk. Tverrsnittet er rundovalt med enkelte fasettkanter. Nakkepartiet er spisst. Øks 2 er tverregget, ca 15,8cm lang og 3,7cm bred. Tverrsnittet er mer firesidig med avrundede kanter. Nakkepartiet er noe buttere enn på øks 1. Begge øksene er slipte og det kan ikke sees spor etter prikkhogging. Eggene er buet og eggfasetten rundet. Begge øksene er noe atypiske. Det dreier seg antagelig om en variant/overgangsform av mesolittiske trinnøkser og neolittiske vespestadøkser. Datering av lag 2 i sjakt HABA7 Begge øksene er med stor sannsynlighet deponert i lag 2, ca 20-30cm fra hverandre. Det ble tatt ut dateringsprøver både i nordlig og østlig profilvegg i lag 2. Begge prøvene ble analysert. 14C-dateringen i østlig profilvegg, hvor øks 2 ble funnet, resulterte i 485040 BP, som kalibrert tilsvarer 3640 f.Kr. (Beta-247846). Samme lag i nordlig profilvegg ble datert til 4760+40 BP, kalibrert 3630 f.Kr. (med to andre mulige avvik til 3580 eller 3530 f.Kr ¿ Beta-247842). Begge øksene dateres dermed med stor sikkerhet til midtre del av tidligneolitikum. Tolkning Konteksten de to øksene ble funnet i gjør det fristende å tolke funnet som et offerfunn hvor øksene har vært deponert i en rituell sammenheng. Undergrunnen i sjakten viser at mikrotopografien har vært svært ujevn, fuktig og myrlendt. Er denne observasjonen riktig virker ikke området godt egnet for bosetning. Et annet aspekt som taler for at funnene ikke representerer bosetning er det store antallet funntomme prøvestikk i området. Det ble påvist løsmasser i flere prøvestikk, men ikke gjort funn. I felt var en midlertidig tolkning at det hadde stått vann i området, eventuelt ett tjern, da øksene ble deponert. Dette fordi det går en bekk gjennom lokaliteten like ved øksefunnet og at flaten kan synes å ha en terskel mot Ø. De botaniske analysene gir imidlertid ingen indikasjon på at lag 2 er vannavsatt. En mer sannsynlig tolkning er dermed at øksene har vært lagt ned langs en bekk/elv, alternativt i et myrområde.