Lokalitetsbeskrivelse og avgrensning Lokaliteten lå V i Sone SØ i et stort NV-SØ gående daldrag. Den strakk seg fra ca 16 til 19-20m o.h. Fra dette punktet falt terrenget i begge retninger. Terrenget helte også svakt inn mot lokalitetens midtakse i lengderetningen, mot N og S, slik at dette partiet var mer fuktig og myrlendt enn langs sidene. Lokaliteten ble definert ut fra 15 funnførende prøvestikk og små sjakter. S og SV for lokaliteten lå en markant høyde. Høyden bestod for det meste av eksponert berg med høyeste punkt ca 33m o.h. Lokaliteten var avgrenset mot N av en NV-SØ gående, delvis lyngkledd, bergrygg. Mot Ø var den avgrenset av negative prøvestikk og mot V mange negative prøvestikk og bratt helling mot et myrlendt daldrag ned mot sjøen i S. Hoveddelen av lokaliteten har vært orientert mot SØ hvor man har hatt godt utsyn over sjøen. Fra Lok 7 er det utsyn ned mot flere steinalderlokaliteter (Lok 4, 5, 6, 8 og 11). Lok 6 lå like S for Lok 7, mens Lok 4, 5, 8 og 11 lå lenger mot SØ. Med en høyere vannstand har lokaliteten hatt to gode havner, og bukten inn fra Velavågane er spesielt egnet til havn, også i dag. I daldraget V for lokaliteten rant det en liten bekk mot sjøen. Det rant også en bekk i øst helt nederst i daldraget ved Lok 11. Vegetasjonen var preget av røsslyng og torv. Lokaliteten er estimert til å være ca 5000m2. I de øverste partiene av lokaliteten, hvor terrenget helte svakt mot Ø og V, ble det i to av de maskinelle prøvestikkene påvist flere flate steiner/steinheller. Det ble ikke gravd konvensjonelle søkesjakter på lokaliteten ettersom det ville kunne skade spor som var påvist fra steinalder. Det maskinelle prøvestikket SADX34 ble imidlertid utvidet noe for å få frem flere av steinhellene. I SADX35 ble det også påvist steinheller, men her ble ikke prøvestikket utvidet. Stratigrafi Torvtykkelsen varierte mye på lokaliteten, men det var en tendens til tykkere torv i østre del. I prøvestikk HFx44 og HFx45 som lå i denne delen, var tykkelsen omkring 35cm. Det var for øvrig også tykk torv i sørlig del inn mot den markante høyden. I prøvestikk HFx57 var det ca 45cm tykt torvdekke. Torvdekket var tynnest i det høyeste partiet på lokaliteten, (ca 15-20cm). I tillegg til manuelle og maskingravde prøvestikk ble det gravd to mindre sjakter (sjakt ØSx21, heretter kalt sjakt 1 og KTx32, heretter kalt sjakt 2) for å få en bedre oversikt over stratigrafien ved hjelp av beskrivende profiler. Profilene ble dokumentert med prøver, tegning og foto. I laveste del av lokaliteten mot øst ble det gravd to funnførende prøvestikk, henholdsvis HFx44 og HFx45. I HFx44 under torven var det et 25cm tykt mørkt gråbrunt, grusblandet sandlag som inneholdt noe kull/sot. I HFx45 ble det samme laget observert i en tykkelse på 8-12cm. Under dette laget fremkom en nedbrutt torvhorisont på ca 2-4cm. Under dette lå et lyst, grått siltlag. Omkring 25m mot V ble sjakt 1 og 2 gravd. I utvidelsen av sjakt 2 ble det også gravd et prøvestikk. I begge sjaktene ble det gjort interessante stratigrafiske observasjoner som ble 14C-datert. Torvtykkelsen i sjaktene varierte fra 20 til 30cm. Under torvlaget var det et lyst, brunt grusblandet sandlag med enkelte kullfragmenter. Dette laget var mellom 10 og 20cm tykt. I sjakt 2 var tilsvarende lag mer organisk. De fleste funnene av flint og beinfragmenter i dette området ble gjort i dette laget (lag 2). Under sandlaget ble det påvist en sterkt nedbrutt torvhorisont, som i sjakt 1 var ca 10cm og iblandet litt gråbrun sand og enkelte kullfragmenter. I sjakt 2 var den nedbrutte torvhorisonten (lag 3) betydelig tykkere, opp til 45cm, og virket mer heterogen. Generelt var laget mindre nedbrutt enn i sjakt 1. Dette kan skyldes lokaltopografiske forhold ettersom sjakt 1 lå mer ut på siden i daldraget hvor terrenget og undergrunnen var tørrere. I sjakt 1 lå det under torvhorisonten et rødbrunt kompakt sandlag. Mot bunnen av torvhorisonten i sjakt 2 var det mye rullestein med diameter rundt 20-40cm. Under torvlaget var det et sandlag. I sjakt 1 ble torvhorisonten betydelig tynnere i østlig profilvegg. Det synes som om tykkelsen på lag 3 varierte utover på flaten. Lengre mot vest, mot høyeste punkt på lokaliteten ble det observert en gråsvart kullholholdig sandmasse med torvrester like under overflatetorven i flere prøvestikk, bla. SADx34, SADx35 og SADx36. Dette kan representere samme torvhorisont (lag 3) som i sjakt 1 og 2. Sandmassene som lå over denne horisonten i sjaktene har trolig blitt akkumulert over tid nedover helningen mot Ø. Datering av lag 2 og 3 i sjaktene Både det lys brune og grusblandete sandlaget med kull- og beinfragmenter (lag 2) og den gamle torvhorisonten (lag 3) ble datert i begge sjaktene. I sjakt 1 ble lag 2 datert 1110±40 BP, kalibrert ut fra kurve tilsvarer det 900 og 960 e.Kr. (Beta-247843). Torvhorisonten (lag 3) som lå under lag 2 ble datert til 1230±40 BP, kalibrert ut fra kurve ca 780 e.Kr. (Beta-247847). Begge dateringene faller inn i vikingtid. I sjakt 2 ble lag 2 datert til 1350±40 BP, kalibrert ca 660 e.Kr. (Beta-247844). Torvhorisonten (lag 3) ble datert 1550±40 BP, kalibrert ca 540 e.Kr. (Beta-247845). Altså henholdsvis merovingertid og overgang folkevandring/merovingertid. En skulle tro at lag 2 og 3 ville korrespondert med tilsvarende lag i sjakt 1 og 2. Dette er ikke tilfelle, men det dateringene imidlertid viser er at det har vært aktivitet i området fra slutten av eldre jernalder og gjennom yngre jernalder. Resultatene fra de vegetasjonshistoriske undersøkelsene fra lokaliteten indikerer jordbruksrelaterte spor med både kornpollen og beiteindikatorer. Botaniske resultater fra sjakt 1 De botaniske undersøkelsene, utført av Lene S. Halvorsen, gav spennende resultater på Lok 7. Det ble tatt ut botaniske prøver både i sjakt 1 og 2, men kun de i østlig profilvegg i sjakt 1 ble analysert. Den nederste prøven som er analysert fra lag 4, var et rødbrunt kompakt sandlag. Prøven viste høye forekomster av treslagpollen, spesielt bjørk og furu. Det ble funnet lave urteverdier og noe røsslyng. Dette sammen med ca 30% trekullstøv blir tolket som en indikasjon på lyngheidrift i nærheten. Resultatene fra prøven i lag 3, det samme laget som ble tolket som en nedbrutt torvhorisont, viser store endringer fra laget over. Prøven viser en nedgang i treslagspollen og en kraftig oppgang av gresspollen. I tillegg til dette er det forekomster av både bygg og hvete samt ulike åkerindikatorer. Samtidig er det også en økning i løvetann, smalkjempe og engsyre som sammen med økende gressverdier indikerer beite. I lag 2, det kull- og sotholdige lyst brune grusblandede sandlaget, viste prøven fortsatt høye gressverdier, og bygg- og hvetepollen er fortsatt til stede i tillegg til hønsegress og de andre åkerindikerende pollentypene en fant i lag 3. Dette indikerer et økt beitepress i lag 2. Prøve tatt ut i nederste del av torvdekket, lag 1, mener Halvorsen kan reflektere et opphør av området til korndyrking, og en får begynnende gjengroing av einer og bjørk. Vegetasjonen var fortsatt åpen og beiteindikatorer kan spores (Halvorsen 2008) Funn og funnsammensetning Det ble totalt gjort 31 funn på lokalitet 7, ikke medregnet beinfragmenter og trevirke. Det mest funnrike prøvestikket var SADx36 hvor det ble gjort 13 flintfunn. Flint var den dominerende råstofftypen. Kun to avslag var av kvarts. Det ble også funnet en liten perforert kleberplate. Det var lite tidsdiagnostiske artefakter i funnmaterialet. I KTx31 ble det funnet en bipolar kjerne i kvarts, mens det i HFx53 ble funnet et kjernefragment i flint som trolig stammer fra en bipolar kjerne. Kleberplaten som ble funnet i KTx31 var ca 4 x 4 cm bred og var firesidig i formen. Platen var ca 0,7cm tykk og hadde ett bikonisk hull boret gjennom platen i kanten og to påbegynte hull på en side. På motsatt side var det risset inn et kryss hvor den ene streken endte i en sirkel. Denne sirkelen er muligens et påbegynt boreavtrykk. Alternativt kan sirkelen og krysset tolkes som en stilisert menneskefigur. Kleberplaten tolkes som et mulig bumerke, trolig fra den påviste jernalderbosetningen på lokaliteten da den ble funnet i lag datert til vikingtid. Flint- og kvartsfunnene på lokaliteten stammer trolig fra en steinalderbosetning på stedet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen av flintfunnene representere rester etter ildflint fra jernalder. De fleste flintfunnene som ble gjort omkring sjakt 1 og 2 ble funnet over det gamle torvlaget (lag 3). Trolig skyldes det omroting, antagelig i forbindelse med jordbruksaktivitet i jernalder. Trevirke. I tillegg til funn av steinartefakter ble det funnet bearbeidet trevirke i tre prøvestikk, SADx36, SADx38 og DNx38. I SADx36 ble funnet gjort i bøttelag 1, det samme i DNx38. Det var bare i SADx36 det ble påvist flint. I SADx38 ble trebiten funnet i bøttelag 3. Trebiten i SADx38 var 9cm lang, 2,5cm bred på det bredeste og 1cm tykk. I den ene enden var det ett diagonalt kutt som trolig er resultat av et kraftig øksehugg. Trebiten i SADx36 var 8cm lang, 4cm bred og 2,5cm tykk og var diagonalt kuttet i begge ender. Disse merkene så ut til å stamme fra sag. Trebiten i DNx38 hadde et tydelig skjæremerke. Den var 8cm lang, rundovalt snitt med en dyp fure langs hele trestykket. Furen går gjennom trestykket og 0,5cm på den andre siden i en ende. Et usikkert tolkningensforslag er at trestykket muligens kan være en liten garnfløte. Det ble besluttet å datere en av trebitene. SADx38, som ble funnet i bøttelag 3, gav en datering til 116050 BP, som kalibrert tilsvarer 890 e.Kr., altså vikingtid. Dateringen korresponderer med dateringene fra sjakt 1. Tolkning Det er påvist aktivitetsspor fra flere perioder på lokalitet 7. Lokaliteten ble påvist gjennom prøvestikking og funn av hovedsakelig flintartefakter. Materialet er ikke tidsdiagnostisk og det er heller ikke særlig rikholdig i forhold til antall prøvestikk. De funnførende prøvestikkene strekker seg over et stort areal og lokaliteten ligger fra 16m til 19m over dagens strandlinje. Tar en utgangspunkt i at avslagsfunnene representerer en strandbunden steinalderbosetning antyder tilgjengelig strandlinjekurve for Lutelandet en ca datering fra 11-12000 BP. Ut fra funnmaterialet virker dette lite sannsynlig. Det er mer trolig at lokaliteten er benyttet senere og da nødvendigvis ikke i en strandbunden situasjon. Lokalitetens gode beliggenhet kan ha veid opp for avstand til sjøen. I tolkningen av lok 7 må en i tillegg ta i betraktning alle lokalitetene som ligger like SØ i samme daldrag/helning (Lok 4, 5, 6, 8, 11). Det ble ikke gravd konvensjonelle søkesjakter på lokaliteten da det allerede var påvist steinalderaktivitet, og man ikke ville gjøre for store inngrep på lokalitetsflaten. Det maskinelle prøvestikket SADx34 ble imidlertid utvidet noe da det fremkom en del flate stein og steinheller like under torven. Det samme ble påvist i prøvestikk SADx35. Steinhellene ligger på lokalitetens høyeste punkt hvor terrenget faller svakt både mot Ø og V. Steinhellene kan muligens settes i sammenheng med den påviste jernalderbosetningen på lokaliteten. Det ble datert fem kontekster på Lok 7. Fire prøver fra stratigrafiske lag i sjakt 1 og 2, samt at et bearbeidet trestykke ble datert. Dateringene spenner fra 1110±40 BP, kalibrert mellom 900-960 e.Kr. til den eldste som var 1550±40 BP, kalibrert ca 540 e.Kr., fra siste del av eldre jernalder og store deler av yngre jernalder. Vegetasjonshistoriske undersøkelser i sjakt 1 indikerer jordbruksaktivitet med korndyrking og beiting i både lag 2 og 3, samt spor av mulig lyngheidrift i lag 4. Samlet sett og på tross av det ikke er påvist sikre strukturer er det sannsynlig at jernaldersporene som er påvist på Lok 7 representerer en bosetning/gårdsanlegg i vikingtid. Ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av funnmateriale, vegetasjonshistoriske undersøkelser, høyde over havet og karbondateringer anslås lokaliteten til å være flerfaset, med bruksfaser både til steinalder og yngre jernalder. Dette vil ha metodiske implikasjoner i forhold til eventuelle ytterligere undersøkelser/utgravinger.
Utgraving:
Lokaliteten ble påbegynt i 2025, og skal graves ut i 2026