Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokaliteten ligger strandbundet til 12-13m o.h. helt S på Lutelandet, i sørlig del av Sone SV. Den er definert av tre funnførende manuelle prøvestikk på en liten flate. Flaten ligger på en framskutt odde med utsikt over Velavågane mot Ø. Terrenget omkring er kupert og preget av skrinn undergrunn, berg i dagen, torv og røsslyng. Lokaliteten er avgrenset og skjermet av stigende, til dels vegetasjonsdekkete bergrygger mot V og mot S. Mellom lokalitetsflaten og bergryggen mot S renner en liten bekk i et vått drag ned mot sjøen i Ø. Fra lokalitetsflaten faller terrenget ned i et mindre drag mot N og bratt ned mot en liten bukt i sjøen. Bukten er sperret av en holme som har fungert som en effektiv bølgebryter og skjermet lokalitetsområdet for tung sjø. Fra lokalitetsflaten er det fritt utsyn til Lok 14 mot NØ. Beregnet utbredelse av Lok 13 er satt til 163m2. Stratigrafi Ingenting tyder på at det har vært moderne forstyrrelser av undergrunnen på lokaliteten. Det funnførende gråbrune sand- og gruslaget var forseglet av et 20-30cm tykt torvlag. I bunnen av sandlaget var det en del nevestor stein. Prøvestikkene ble avgrenset vertikalt av berg. I prøvestikk CJ36 ble det påvist en noe diffus mørkere linse med noen kullfragmenter i det funnførende laget. Det er tatt ut 14C-prøve fra dette laget men den er ikke analysert. Funn og funnsammensetning Det ble påvist et relativt stort funnmateriale med totalt 124 artefakter i prøvestikkene fra lokaliteten. 16 funn ble påvist i prøvestikk CJ34, 21 funn i HJ80 og 87 i prøvestikk CJ36. Bipolar reduksjonsteknikk ser ut til å dominere materialet og det ble funnet 7 bipolare kjerner og kjernefragment. Av tidsdiagnostiske funn var det et stort flekkeborr i mylonitt og et midtfragment av en mikroflekke. 51 % av funnmaterialet er flint mens 39 % er kvarts/kvartsitt. Det ble også funnet 7 fragmenter av skifer, bergkrystall og en kjerne av grønnlig mylonitt. 36 % av funnmaterialet synes brent. Tolkning Det er tatt ut dateringsprøve for 14C-datering fra bøttelag 1 i prøvestikk CJ36 men prøven er ikke sendt for analyse. Datering av lokaliteten bygger dermed på typologiske trekk i funnmaterialet og dens relasjon til høyde over havet. Den lokale strandlinjekurven for Lutelandet viser at lokaliteten ligger omkring 3-4m over tapes maksimum. Dette gir lokaliteten en grov strandlinjedatering til omkring 6000BP som tilsvarer senmesolitikum. Dette er i godt samsvar med det arkeologiske funnmaterialet med flekkeborr, mikroflekke, bipolar teknikk, råstoffsammensetning av flint, kvartsitt/kvarts, mylonitt og bergkrystall. Ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av diagnostiske artefakter, avslagsteknikk, høyde over havet og råstoffsammensetning anslås lokalitetens bruksfase til senmesolitikum.