Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokaliteten ligger ved Lutetun Ø for Sone NØ ved sjøkanten langs Korssundet. Den er definert av to funnførende prøvestikk (SAD100, KT176) på en liten jevn flate, mellom to båtnøst, omkring 1-2m o.h. Lokalitetsflaten er gresskledd, mens område rundt er preget av bergknauser som er helt eller delvis dekket av vegetasjon i form av lyng, mose, einer og løvtrær. Topografisk er flaten godt avgrenset i alle himmelretninger, av nøst mot N og S og av bergknauser mot V og Ø. Mot Ø ligger lokalitetsflaten dessuten få meter fra svaberg og sjøen. SV på flaten går en sti, tidligere en kjerrevei (pers.med. Egil Lutetun), som leder opp til Lok 24. Ettersom lokalitetsflaten er godt topografisk avgrenset ble det kun tatt to prøvestikk som begge var funnførende. Lokalitetens utbredelse er estimert til 68m2. Stratigrafi Arbeid i forbindelse med kjerreveien, jordarbeid og drenering i området har antagelig forstyrret lokaliteten til en viss grad. Et høyt innhold av kullfragmenter som antagelig stammer fra utbredt avsviing av området i historisk tid ble påvist i prøvestikkene. Profilen i prøvestikkene viste en stratigrafi bestående av 20cm torv som var deponert over en 20cm tykk svart, svært kullholdig sand/humusmasse. Under denne var det 5-10cm, brun og grusblandet sandmasse som gikk over i kompakt silt. Prøvestikkene ble vertikalt avgrenset av berg. Funn og funnsammensetning Et løsfunn som antagelig stammer fra flaten ble innlevert av grunneier Egil Lutetun under registreringsundersøkelsene. Eksakt funnsted er ikke kjent men i følge Lutetun skal øksen ha blitt funnet av hans far i 1930-årene ¿mellom nøstene under arbeid med jorden¿. Det dreier seg om en klassisk vespestadøks av diabas som typologisk dateres til yngre steinalder. Øksen har klare bruksspor i eggen. Ellers ble det totalt påvist 10 avslag og en bipolar kjerne i de funnførende prøvestikkene. Tre funn ble påvist i prøvestikk SAD100 og åtte i KT176. Alle funn var av flint og 8 var brent. Tolkning Det ble ikke funnet egnede kontekster for 14C-datering. Lokalitetens høyde over havet (ca 1-2m) antyder ut fra strandforskyvingskurven for Lutelandet en bakre datering for lokaliteten til slutten av yngre steinalder. Verken trekk i materialet eller i stratigrafien fra prøvestikkene antyder en transgredert situasjon. Funnet av vespestadøksen gir en typologisk datering til den eldste fasen av yngre steinalder. Konteksen gir dermed noe motstridende signaler i forhold til datering. Ut fra en helhetsvurdering dateres lokaliteten til yngre steinalder.