Ø for fylkesveien kan faret sees som en svak fordypning i terrenget, br ca 1,5m, dybde 0,3m. Veien svinger svakt oppover i NØ-lig retning og kan følges i en lengde av 9m før den blir borte. Undervegetasjonen blir videre svært tett og veien er vanskelig å få øye på i en lengde av 25m da den viser seg som et utydelig dyretråkk i ØNØ-retning. Ca 20m langs tråkket kommer en inn på rødmerket skiløype. Veifaret går her i en nesten umerkelig fordypning, br ca 1m, dybde 0,05-0,10m. Akkurat på dette stedet går et parallelt far ca 3m NV for veifaret. Dette måler: Br 1m, dybde 0,1-0,2m og kan følges i en lengde avc ca 20m. Faret går her i slakt hellende terreng. Ca 50m ØNØ for stedet hvor skiløypa kommer inn, deler faret seg i to over en lengde av 10m. Farene går parallell med en avstand på ca 1m. Over dette stedet flater terrenget ut , og en får bare holde seg til rødmerket løype over en strekning på ca 85m. Her går løypa over ei lita myr, hvor det ifølge Petter Fundingrud ble funnet en slags kavlebro under grøfting i 1931. Myra er her 15-20m bred, og er nå fast og tørr å gå på. Ca 40m lengre fremme går løypa over en del fjellrabber. Veifaret har hele tiden ellers holdt seg på jevn fast skogbunn, så det er mulig det er en lakune her og at faret har gått langs myra, 15-20m lenger mot NV. Det kan imidlertid ikke sees noe tydelig far her. Ca 30m lengre lengre framme går løypa oppover en ganske bratt helling og synes her å ha kommet inn på veifaret igjen. Den går ihvertfall i en tydelig forsenkning, br ca 1m, dybde 0,1-0,3m over en strekning på ca 20m. Ca 25m videre fremme støter en på delet mellom gnr 19/1 og gnr 18/2 og veifaret definerer dette delet. Ca 50m videre går veien i en tydelig hulning, br 2m, dybde 0,5m over en strekning på 15m. Her kan også anes et far parallelt med veien ca 5m V for veifaret, l ca 15m, br 1m, dybde 0,1-0,2m. 40-50m videre fram kan det tydelig sees at veifaret går på en fylling over et myrstykke. Fyllingen kan følges over ca 30-40m. Ca 25m videre fra fyllingen går faret igjen i en slak bakke og i en tydelig hulning, br ca 1,5m, dybde 0,3m. Hulningen kan følges i en lengde av 25-30m. Ingen parallelle hulveier kan sees her. Umiddelbart etter hulveien går faret over en ny fylling, l ca 20m. Ca 40m fra fyllingen går veifaret i en ny skråning. Selve faret går ikke i noen tydelig hulvei, men parallelt kan det følges en tydelig hulning, kloss i grensegjerdet i en lengde av ca 25m. Hulningens br 1m, dybde 0,4m. Veifaret som stien følger i dag kan muligens være lagt på fylling her. Den parallelle hulningen har et opphold på ca 10m, så kommer den igjen, dyp og kraftig og kan følges i en lengde av 25m. På slutten går den faktisk innunder stien som her tydelig går på fylling. På dette stedet kan det også sees en stump av en annen parallell hulning, ca 2m N for den før beskrevne hulning. Denne kan følges over ca 10m, br ca 1m, dybde 0,1-0,2m. Ca 10m nedenfor skjæringspunktet kan hulveisporene igjen sees N for veifaret. Spor 1 går ca 3-4m fra faret, er ca 1,5m bred, inntil 0,5m dyp, kan følges i en lengde av 30m. Ca 10m nedenfor øverste punkt på far 1 og ca 1,5m fra dette, kan far 2 følges over ca 20m. Br ca 1m, dybde 0,2-0,3m. Ca 20m nedenfor dets øverste punkt, svinger far nr 1 svakt mot NØ og gir plass til en hulning kloss i veifylningen, men dette kan kanskje med hell tolkes som en veigrøft. Ca 20m nedenfor hulveisporene svinger stien (og eiendomsdelet) bratt SØ-over. På nedsiden av stien her er det tatt ut sand og eventuelle hulveispor er således utslettet. Omtrent på dette stedet skulle veien, ifølge Petter Fundingsrud gå over myra, men noe spor etter dette er umulig å se i terrenget. I en skylddelingssak fra 1809, holdt av sorenskriveren i Follo (16.11.1809) kalles veien "Arves vei". Den første Arve som er nevnt som oppsitter på Fundingsrud var i 1619-28. Veien er antagelig lagt inn på militærkart fra 1800, v/Hans Leunisch Juel. Det er mulig at veien skriver seg fra middelalderen. Tradisjoner utpeker den som den gamle kirkeveien. Hulveisporene tyder på høy alder og Nesodden kirke er fra middelalder.