Gravfelt beståande av to store gravhaugar på om lag 20 meter i diameter. På den eine haugen står det ein stor oppreist stein, med ein kross på toppen. Den såkalte Olavstøtta vart reist på 1800-talet, men bautaen kan vere eldre og stamme frå feltet. Det er sannsynleg av gravfeltet er frå eldre jarnalder, og at det kan ha samanheng med aktivitetsflata frå romartid. Ifølgje Snorre skal Heilag-Olav og hans menn ha kvilt i dette området, og på 1200-talet skal det ha vore oppført to krossar her. Området spela ei viktig rolle i kristen mellomalder, men kan også ha hatt rituelle og kultiske funksjonar tidlegare og før Olav si ferd. Begge haugane ligg på kanten av Syltemoa, og vender ned mot fjorden ved Sylte.