OLAVSKLOSTERET I TØNSBERG. Eldste omtale av et premonstratenserkloster i Tønsberg er i 1191 (Prefectio Danorum in Hierosolymam, kap. IX): «Fritt oppe på toppen av fjellet ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstratenserordenen som holder til i denne byen». Det forhold at Mikaelskirken var kongens kapell inne på borgen Tunsberghus (DN IV:370) gjør det lite sannsynlig at premonstratenserne i 1191 skulle ha bodd i borgen eller overtatt kirkens landskyld på dette tidspunkt. En rimeligere tolkning er at de dro disse inntektene i en periode i andre halvdel av 1100-tallet for å kunne bygge sitt klosteranlegg nede i byen, men at disse inntektene på et tidspunkt etter dette – uansett lenge før 1399 (jf. RB 204-211) – faktisk ble gitt klosteret. Det nære forholdet til kronen i 1191 viser uansett at det må ha vært en konge – norsk eller dansk – som sto bak etableringen av denne munkeordenen i Tønsberg på 1160-70 tallet, og at munkene samtidig overtok en stående rundkirke fra kronen (jf. Lunde 1993). Klosteret ble i samtiden betegnet etter kirkens dedikasjon (Olafs klauster j Twnsbergi, RB 204). Kirken var en rundkirke, så vel skipet, koret og apsiden hadde sirkelform. Kirken ble reist innerst på en liten odde som stakk ut i Byfjorden, og det lå for enden av middelalderbyen mot sørøst (NGL II:241, 125). Det hadde egne brygger rettutenfor/inntil muren mot fjorden (jf DN IV:635). Kirkebygget lå orientert NNV-SSØ, og resten av klosteranlegget ble reist SV for kirken mellom denne og sjøen. I 1330 sto abbeden i konflikt med Oslos biskop mht. rettighetene til Slagen kirke samt biskopstienden av Nøtterøy, Stokke og Skjee kirker, hvilke klosteret hadde fått av paven. Saken endte med at abbeden ga fra seg rettighetene på visse betingelser (DN IV:191). Kong Erling Steinvegg og Filippus av Veien er begge gravlagt i kirken (Soga om baglarar og birkebeinar, kap 26) samt også biskopen i Holar på Island (Soga om Håkon Håkonsson kap 297). Klosteret ble sekularisert i 1532 og gitt i len til lensherre Erik Ugerup (jf DN X:667). Det meste av bygningsmassen brant i 1536, og over tid ble det etablert bybebyggelse i området. Rundt 1750 var det fortsatt kjent hvor klosterkirken hadde stått, da «(…) Grunden af den samme kand vel sees udi en Hauge her i Byen» (Müller 1842:50). Arkeologisk undersøkelser i 1877 (Håkon Thorsen), i 1929 (G. Fischer), i 1963-67 (Bernt .C. Lange), i 1969-71 (Øivind Lunde) og av Riksantikvarens utgravningskontor i 1987-88 og 1991. Rundkirkens ruiner er i dag synlige over bakkenivå, mens deler av den øvrige bygningsmasse er tilgjengelig i underetasjen i Tønsberg bibliotek. I Akershusregisteret 1622 (Reg.) angår nummerene 2310-2375 (s. 145-150) eiendommer og rettigheter til premonstratenserklosteret. Da klosterets bygningsmasse ble reist ble et større gravfelt med dateringer til 200-tallet og 800-tallet planert ut (Brendalsmo og Molaug 2014). (Kildegjennomgang til registrering ava middelalderkieksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo - ny tekst 2016)