Grophuset lå under et påfyllt lag. Det har sannsynligvis vært omkring 5-6 x 7 meter stort. Gulvnivået ligger i dag ca. 1 meter under det moderne dyrkningslaget. Sporene etter to av husets vegger ble avdekket i form av en nesten rettvinklet grøft med hovedsakelig grå til mørkere grå, fin sand/silt med en del trekullfragmenter. I den nordvestre delen av grøften ligger det imidlertid brun til mørkebrun humusblandet silt med en del trekullfragmenter. Husets gulv ble registrert gjennom et kullag som trolig viser at huset har brent ned. Under deler av kullaget ligger det et parti med blå til blågrå, kompakt leire med jevnt spredte trekullfragmenter. Det kunne ikke bestemmes hvilken funksjon dette laget har hatt, men det ble observert tvers over sjakten som ble lagt gjennom hustomten. Ved vedtreanalyse av trekull fra brannlaget i bunnen av hustomten, viste det seg at den inneholdt nesten bare trekull fra eik. Det var bare en bit av furu. Dette kan vise at huset har vært bygd av eik. Siden eik ikke egner seg for lafting er det i så tilfelle sannsynlig at huset har vært en reisverkkonstruksjon. Det er imidlertid mulig at det brente trekullet kommer fra husets gulv som kan ha bestått av eikeplanker. Trekull av eik fra er 14C-datert til 670-880 e.Kr., det vil si merovingertid/vikingtid. Bebyggelse fra vikingtid har vist seg vanskelig å identifisere arkeologisk, og dateringen av grophuset er interessant. Det må imidlertid påpekes at eik kan ha en høy egenalder, og at det derfor ikke kan utelukkes at grophuset er fra tidlig middelalder. Direkte vest for grophustomten ble det avdekket to strukturer som sannsynligvis er rester av ildsteder. Strukturene lå imidlertid rett under det påfylte laget som dekket grophustomten, og kan derfor også være rester av brannen som ødela huset. De mulige ildstedene er uklart avgrenset i flaten, og har diametre på 70 og 80 cm.