På svakt S-hellende, tett gressbevokst kirkegård omgitt av jevnt tørrmurt tilnærma rektangulær mur (kirkeplanke), midt i området:Restaurert stavkirketuft. I S og Ø pent oppmurt av heller, bruddstein og rundkamp, h 0,4m lengst SV, 1,6m lengst Ø. Lengst V enrektangulær oppmuring N-S 3m og Ø-V 2m. Innenfor denne er stavkirkas grunnplan markert med tettstilte heller, pent og jevnt tillagt. Lengst V i kirkegården en jevn og pen bauta oppreist vil minne om "aalingar som vakta og verna heim og fedreland i 1807-14". Reist 1914.
Tuftene etter kirken ligger i dag godt restaurert som et inngjerdet parkområde på gnr. 111/1 Ål prestegård, hvis opprinnelige navn er Ål. Bygningens orientering har vært noe mot nord (VSV-ØNØ), jevnt med bredsiden mot terrengfallet. Den hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. Myntmaterialet fra de arkeologiske undersøkelsene på 1950-tallet antyder at kirken ble reist i siste del av 1100-årene.