Gildesvollen omtales som tingplass i et pergamentskriv enten fra 1305 eller 1356 (Håkon VI). Omkring Kristian IV's tid ble her ekserserplass hvor "de unge karle" ble tatt i eksesis etter gudstjenesten. I 1934 ble Søre Vekkom skole bygget på dette området. Under planeringsarbeidet kom man da iflg daværende sogneprest Jon Lunke, i den søndre delen av tomten over et kulturlag på opptil 1m. Innen området var en Ø-V orientert forhøyning, denne ble utplanert. Den besto av et tynt kulturlag, leire og stein. Her fant man på en dybde av ca 0,5-0,75m, flere små branntomter, og på ett sted en branntomt som var bygd av tre flate stein satt på kant. Den lå på ca 75m dybde og inneholdt en halv bøtte kull/aske. På området finnes idag foruten skolehuset også en villa i den NV-lige delen og en hjelpekirkegård i N. Dertil finnes på skoleplassen rett foran skolen en bautastein av nyere dato. Hele området er kantet med bjørketrær. Ca 30m ØNØ for bautasteinen, N i området i skråningen ned fra og V for bygdeveien og like inntil denne ligger en tuft, orientert SSØ-NNV. Klart markert i S og V. Veggene tegner seg som lave jordvoller. Endel mellomstore stein i dagen enkelte steder. L SSØ-NNV 14-16m, br ØNØ-VSV 5m, h 0,4m. Nedenfor og V for tufta en gravhauglignende forhøyning br N-S 4,5m, l Ø-V 7m, h 0,4-0,8m. Ellers i området mellom gravhaugen og bautasteinen finnes en vollaktig forhøyning, orientert NV-SØ, l ca 7m, br ca 3m, h 0,3-0,4m.