Det innerste rommet er avlangt og 12 ¿14 meter langt og 2,5 ¿ 4 meter bredt. Innerst i hule er det bekmørkt og stille. I eldre litteratur angis hele hulas lengde til å være rundt 30 ¿ 40 meter. Minst 7 individ er gravlagt i hula, men det kan ha vært et tosifret antall graver her. De grunne gravene utelukker nok at man kan ha bodd i hula samtidig. At hula er bekmørk og vanskelig tilgjengelig gjør den også lite egnet til bosted. Det er ikke påvist noe som tyder på en datering til steinalder. Mest sannsynlig skriver gravene seg fra eldre jernalder. Muligens har gravlegging i huler og ur vært ganske utbredt skikk. Dyrebeina tolkes som rester etter rituelle måltider, muligens gravgaver og offer. Særlig kan funn av kjevebein gjenspeile heste- og oksehoder knyttet til offer- eller gravgaver. Hesten innføres til Norge i bronsealder og gir en bakre datering. Den tapte beinskjeia er en gjenstandstype som er funnet i andre huler, bla. Sjonghelleren i Giske, med funn fra eldre jernalder.